«Monstermastenes» tid er ikke over. Det må bygges to nye 132 kV kraftlinjer fra Åbjøra kraftverk i Nord-Aurdal til Gjøvik som skal erstatte dagens linjer. Bakgrunnen er at de eksisterende kraftlinjene er 60–70 år, og vil ha for liten kapasitet til å sende strømmen fra produksjonsområdet i Valdres til forbrukerne lenger øst. Kraftlinja skal gå gjennom Nord-Aurdal, Etnedal, Sør-Aurdal, Landkommunene og til Gjøvik, og i slutten av mai var det frist for høring i saka i de berørte kommunene.

At det trengs ny kraftlinje, er det enighet om. Vi skal fortsette å produsere strøm, og strømmen må fram til kundene. Debatten går på om det skal strekkes kraftlinjer i lufta, eller kraftkabelen skal graves ned i bakken. Å grave ned kraftkabler koster langt mer enn å strekke dem i luftlinjer. Spørsmålet er hvor mye areal en skal beslaglegge. Kraftlinjer av dette formatet vil kreve også sikkerhetssoner, og vil legge beslag på mye skog, beite- og utmarksområder. De største naturinngrepene vil være for traseen mellom Bagn og Dokka.

Elvia, som skal bygge kraftlinja, har kommet med ulike forslag. Ei mulighet er å legge nye linjer der dagens trase går. Det mener Eliva vil være forsinkende og fordyrende. Selskapet har også foreslått to alternative traseer. Den ene traseen kan få en bredde på 110 meter; ei 50 meters forbudssone, og 30 meters sikkerhetssone på hver side av mastene. Dette forslaget vil ta store arealer, om en velger å ikke bruke eksisterende trasé.

Et fjerde alternativ bør også ligge på bordet. Lokalt er det nemlig mange som når tar til orde for å bruke den gamle traseen for Valdresbanen. At det ikke blir noe togtrafikk fra Valdres til Gjøvik synes temmelig klart. Dermed må muligheten for å grave ned kraftlinja langs den gamle jernbanen også kunne utredes.

At det er «veldig mye dyrere» å legge kabel i jorda, slik NVE tidligere har sagt til Oppland Arbeiderblad, kan godt hende. Men ingen har foreløpig regna på hvor store kostnadene er. Dessuten er den gammaldagse tenkinga om luftstrekk med stor arealbeslag basert på at bruken av natur, naturmangfold, miljø og opplevelser ikke har noen verdi. Kostnaden ved kraftlinjegater på 110 meter blir dermed relativt billig.

Ei kraftlinje vil være i terrenget i mange tiår. Og det er i dette perspektivet verdier, kostnader og konsekvenser må utredes.