Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Målet er fortsatt det samme. Sykehuset Innlandet skal gi best mulig spesialisthelsetjenester innenfor de rammene vi har. Det krever prioriteringer. I årets budsjett har prioriteringene vært ekstra vanskelige.
Vi har lagt bak oss det tredje året som har vært preget av pandemi. Lange perioder med ekstraordinære smitteverntiltak og utfordringer med høyt sykefravær blant ansatte har påvirket helsetjenestene og arbeidsbetingelsene for våre medarbeidere. Selv om det vil ta noe tid å komme helt tilbake til en normalsituasjon på alle avdelinger, har vi i 2023 budsjettert med normal drift.
Mens vi legger pandemien bak oss, har det oppstått nye utfordringer. I disse dager er det kapasitetsutfordringer og et høyt korttidsfravær på grunn av luftveisinfeksjoner og mageinfeksjoner. Slike sesongvariasjoner påvirker både helsetjenestene, arbeidsforholdene og sykehusøkonomien.
En mer varig utfordring er det økte kostnadsnivået i Norge og store deler av verden. Det blir dyrere å kjøpe inn nødvendige varer og tjenester til sykehusene. Med årlige lønnskostnader på 6,3 milliarder kroner og økende utgifter til innleie av personell virker lønnsstigningen sterkt inn på virksomheten. Av de midlene Sykehuset Innlandet forvalter, går i dag to av tre kroner til lønn til ansatte, vikarer og innleid helsepersonell.
Det er gode grunnar til å spørje om det psykiske helsevernet i Valdres er godt nok
Det siste året har lønns- og prisveksten vært høyere enn normalt. For å kompensere for dette ga regjeringen ekstrabevilgninger til helseforetakene i salderingen av statsbudsjettet for 2022. Midlene er ikke fordelt enda, men vil bidra til at Sykehuset Innlandet likevel vil gå nærmere i balanse i 2022, etter et år med et stort negativt driftsresultat. Det er ikke lagt opp til en tilsvarende kompensasjon for 2023. Det innebærer at vi må håndtere den økte lønns- og prisveksten innenfor helseforetakets egne økonomiske rammer. Når prisene øker, kan ikke sykehusene øke inntektene sine slik som andre virksomheter. Vi må i stedet kostnadseffektivisere på andre måter. Det er krevende.
Med andre ord, vi kan ikke jobbe helt likt som i dag. Endringer må nødvendigvis ikke medføre at våre ansatte må løpe fortere eller at kvaliteten på helsetjenestene blir dårligere. Den faglige utviklingen og nye arbeidsmåter gjør at helsetjenester stadig er i endring, i mange tilfeller med både en faglig og en økonomisk gevinst. Styret i Sykehuset Innlandet har vedtatt at det i tillegg må planlegges for strukturelle tiltak og større omstillinger for å oppnå de resultatmålene som er satt.
Budsjetterte med overskudd på 40 millioner kroner – ligger an til dundrende underskudd på 150 millioner kroner
Et spørsmål som ofte stilles, er hvorfor sykehus må forholde seg til budsjetter: Kan man ikke bare drive med underskudd? Det korte svaret på dette er at et negativt årsresultat vil føre til at sykehuset ikke har midler til medisinsk-teknisk utstyr, IKT, ambulanser, nye sykehussenger, vedlikehold og andre nødvendige investeringer det påfølgende året. Årlige budsjetter for hver avdeling og et samlet budsjett for hele helseforetaket hjelper oss med å fordele ressursene utover året.
Styret i Sykehuset Innlandet har vedtatt et budsjett for 2023 på 9,9 milliarder kroner. Det tilsvarer 27 millioner kroner i døgnet. Det er et enormt beløp, som vi har ansvar for å forvalte slik at befolkningen i hele vårt opptaksområde har gode helsetjenester når de trenger det.
Så lang er kjøretiden til nærmeste fødested for Valdres-kommunene – èn er på rødlista
Den økonomiske rammen, som gis gjennom statsbudsjettet, representerer sykehusets inntekter. Sykehusøkonomi handler om å skape best mulig helsetjenester innenfor denne rammen.
Et annet spørsmål som ofte stilles, er om Sykehuset Innlandet sparer på pasientbehandlingen for å få råd til nytt sykehus. Svaret på det, er nei. De midlene vi får tildelt hvert år, går til dagens sykehus og dagens behandlingstilbud og årlige investeringer i medisinsk-teknisk utstyr og ambulanser. Et nytt sykehus finansieres ikke gjennom driftsresultatet, men gjennom en regional finansieringsordning i Helse Sør-Øst, i tillegg til lån som bevilges over statsbudsjettet.
Når det er oppmerksomhet om sykehusøkonomi, handler det ikke om å tjene penger. Det handler egentlig om mennesker, om hvordan våre 9 000 ansatte skal møte 338 000 innbyggere når de trenger våre tjenester. Og om hvordan vi bruker fellesskapets midler på best mulig måte for alle som bor her.