I Vang har kommunestyret flateregulert ca 8.000 dekar til fritidsformål. Det vil si at vi planlegger å bygge nye hytter på et areal tilsvarende 1.120 fotballbaner. Et areal som åpner for ca 2.600 nye hytter. Arealbeslaget er det samme som om vi skulle satt opp ca 700 vindturbiner (det finnes ca 1.100 vindturbiner i Norge).

Jeg har ikke et ønske om å bygge vindturbiner i Vang. Poenget mitt er at arealbeslaget til planlagt hyttebygging er svimlende.

Les også

Skjer hyttebygginga i hytt og vær, eller har kommunene kontroll?

En annen naturskjønn kommune som har valgt en stikk motsatt strategi er Flakstad i Lofoten. Turistkommunen ser naturen som deres mest verdifulle ressurs som de har et særlig ansvar å ivareta. Flakstad har vedtatt at kommunen skal bli arealnøytral. Det betyr at den videre næringsutviklingen skal gjøres uten at kommunen taper mer natur. Ordfører Trond Kroken (SP) uttaler til NRK at "vi ønsker ikke hytter på hvert et nes og ved hver vik. Da ødelegger vi jo naturen. Og det er nettopp naturmangfoldet vi lever av her i Flakstad.»

I tillegg til naturtapet koster hyttebyggingen kommunen enorme summer i infrastruktur og tidsbruk. Pengene og tiden kunne vi heller brukt på å legge til rette for boliger, møteplasser, innovasjon og langsiktig næringsutvikling.

Vi bør ha som mål at alle investeringer skal ha en regenerativ effekt for lokalsamfunnet, altså bruke pengene på en slik måte at de kommer flest mulig til gode.

Les også

To grep kan redde den norske hyttedrømmen

Jeg vil at politikerne i Vang skal stake ut samme kurs som Flakstad. Vi må anerkjenne naturens egenverdi og sørge for at framtidig næringsutvikling skjer på naturens premisser. Istedenfor å stadig vedta ny hyttebygging bør vi gjøre det stikk motsatte - reversere noe av det vi allerede har planlagt.

Å bygge ned 8.000 dekar til hytter vil frata oss det vi burde bygge den langsiktige verdiskapingen på, nettopp det rike naturmangfoldet.