Spurte om lavere skoletrivsel og økning i psykiske helseplager

I onsdagens spørretime på Stortinget stilte Marit Knutsdatter Strand (Sp) spørsmål til helseminister Bent Høye, stedsfortreder for kunnskaps- og integreringsministeren, om utfordringene relatert til svarene i årets Ungdata-undersøkelse.

DEL

– Årets Ungdata-undersøkelse viser en tendens til lavere skoletrivsel og økning i psykiske helseplager. Elevene uttrykker at summen av prøver fører til økt press utover det som naturlig følger av en prøvesituasjon. Hele sju av ti spurte elever opplever skolearbeid som stressende. Elever føler seg maktesløse når prøvepresset blir for stort, og oppgir at det blir vanskelig å prestere og vise hva de reelt kan. Ser statsråden denne utfordringen, og vil regjeringen ta grep for å redusere det samlede omfanget av prøver og tester?, spurte Knutsdatter Strand.

Høye svarer at de fra ulike undersøkelser har sett at både skolerelatert stress og psykiske helseutfordringer har økt blant unge siden 1990-tallet og fram til i dag, og at stress har flere sider. Positivt stress kan være nødvendig for å fokusere og oppnå gode resultater. Samtidig kan langvarig negativt stress ha omfattende konsekvenser, og det må tas på alvor.

– Regjeringen er opptatt av psykisk helse blant barn og unge. I 2017 fikk Kunnskapsdepartementet en kunnskapsoversikt som sier noe om årsakene til skolerelatert stress, og som peker på hva skolene kan gjøre for å motvirke dette. Dagens elever møter en rekke krav og forventinger. Det handler om forventninger fra skolen, lærerne, foreldrene og samfunnet, men også om forventninger den enkelte elev har til seg selv.

Ifølge rapporten fra Kunnskapssenter for utdanning skyldes stress i skolen at elevene opplever en ubalanse mellom krav og forventninger på den ene siden og støtte fra skolen på den andre siden.

– Når det gjelder det totale omfanget av prøver og tester, bestemmes det i stor grad av lærere og skoleledere. Fra statens side er antall pålagte tester og prøver svært begrenset. Elevene bruker kun 15 timer på obligatoriske nasjonale prøver og kartleggingsprøver i løpet av sine 13 år i skolen. Formålet med disse er å gi lærer, skoleeier og nasjonale myndigheter trygghet for at elevene får med seg nødvendig kunnskap i de ulike fagene, og at lærerne får verktøy til å kunne følge opp den enkelte elev. Alle elever har rett til individuell vurdering i fag, men det er opp til lærerne å bestemme hvordan de skal innhente informasjon om elevenes læring. Lærernes metodefrihet er et viktig prinsipp i skolen, svarer Høye.

– Det vil være uklokt å detaljstyre eller legge begrensninger på lærernes vurderingspraksis. I den nye overordnede delen av læreplanverket understreker vi imidlertid at skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Ungdommenes opplevelse av krav og forventninger kommer fra flere arenaer enn skolen, og det er en viktig oppgave å gi dem verktøy til å håndtere disse forventningene.

Tester, rangerer og bruker karakterer

Knutsdatter Strand sier at stress og press er en reell problemstilling og noe som er belastende.

– Stress og press man ikke orker å stå i, kan bli til en lidelse, og vi må ta tak i det før helsesektoren er den eneste løsningen. Belastning med stress og press i skolehverdagen skal helst bli løst nettopp i skolen, framfor i helsesektoren. Da handler det om at den føringen som regjeringen legger for skoleledere, lærere og evalueringen av elevenes læring, er i tråd med det. Det har blitt en etablert sannhet at kunnskap, ferdigheter og kompetanse ikke er på plass før de er testet, og det er nærmest som om at det vi kan teste, er mest verdt. Hva mener helseministeren om hvordan vi kommuniserer, tester, rangerer og bruker karakterer som ytre motivasjon for læring i skolen, og hva vil helseministeren gjøre for nettopp å rette opp den ubalansen som han selv viser til?

– Jeg sa i mitt forrige svar ganske mye om hva som gjøres i skolen for dette. Jeg tror ikke det finnes et enkelt svar på hva som er årsaken til at flere unge i dag opplever et større press og har større psykiske helseutfordringer enn det som er målt tidligere. Tilbakemeldingen vi får fra ungdom, handler nettopp om stress og press, men ikke bare fra skolen, også fra omgivelsene. Samtidig er vi nok i dag flinkere til å gi et tilbud om å spørre og snakke om psykiske helseutfordringer, så den veksten vi ser, skyldes ikke nødvendigvis bare at det har vært en økning, men også at vi i dag faktisk – forhåpentligvis – avdekker utfordringer oftere enn tidligere. Det er viktig å ruste ungdommen for dette, og derfor vil også folkehelse og livsmestring komme inn som ett av tre tverrfaglige tema i skolen, svarte Høye.

Generasjon Prestasjon

Knutsdatter Strand trekker fram Professor Ole Jacob Madsen som før jul ga ut boken Generasjon prestasjon. Der viser han til «helseparadokset» og snakker om hvordan vi til dels skaper en psykisk lidende generasjon nettopp med den enorme oppmerksomheten. Han beskriver et lammende krav blant unge om å prestere, og sier at psykiske plager er økende – akkurat som Ungdata-undersøkelsen. Madsen gir helsesektoren selv en del av ansvaret for det usunne jaget rundt psykisk helse.

– Er statsråden enig med professor Madsen, som friskmelder ungdommen og gir psykologer og helsevesenet en del av ansvaret, og hva vil han eventuelt gjøre?

– Jeg må innrømme at jeg ikke har lest den boken, så jeg kan ikke svare direkte på det. Men jeg ser at enkelte i debatten tar til orde for at helsetjenesten sykeliggjør ungdom unødvendig ved å omtale det som en kan definere som livets vanlige oppturer og nedturer, som «psykiske helseutfordringer». Det mener jeg er feil diagnose. Fortsatt er hovedutfordringen at vi ikke gir rask nok og tilstrekkelig hjelp til barn og unge med alvorlige psykiske helseutfordringer. Så dette er ikke et område der jeg vil akseptere at en gir en beskrivelse av at hovedutfordringen er en slags overbehandling eller oversykeliggjøring. Hovedutfordringen er fortsatt at vi ikke når raskt nok og godt nok fram til dem som reelt sett har ganske alvorlige psykiske helseutfordringer.

Artikkeltags