Dagligvarebransjen setter opp prisene to ganger i året: 1. juli og 1. februar. I tillegg kommer de sedvanlige priskampanjene på sesongvarer, priskrig på julevarer i desember, «grillkrig» på sommeren, og så videre. Det går nesten ikke en måned uten at det er en eller annen såkalt priskrig i butikkene. Likevel er det for mye vi ikke vet om hvordan matprisene blir til.

Les også

Så mye mer enn normalt handlet nordmenn før prishoppet: – Markant økning mandag og tirsdag

De siste ukene har det vært varsla at prisene gjør et kraftig hopp 1. februar. Ei økning på 10 prosent på dagligvarer var det vi kunne forvente oss, kunne NRK avsløre før jul. Økte kostnader i hele verdikjeden for mat er naturlig årsak, men hva som er reelle årsaker til prisøkninga, og hva som blir lagt på for ekstra inntjening for bransjen, er det lite åpenhet om. Vi må få vite mer om hva som er årsakene til prissettinga på bleier, bacon og brød.

Les også

Har du lagt merke til at denne varen har blitt langt dyrere: – Lar seg vanskelig forklare

I Valdres er det langt mellom butikkene. Dagligvarekjedene er godt etablert på Leira og Fagernes, men ulike konsepter og lang avstand gjør at konkurransen i praksis er ikke-eksisterende mange steder. Samtidig vet vi at de lokale butikkene også sitter med økte kostnader, blant anna til strøm.

Hvor mye matprisene endte med å øke 1. februar får vi ikke svar på enda. Pristester OA foretok av Kiwi tirsdag og onsdag viste samme sum på kassalappen for nøyaktig de samme varene. Nettavisen, som undersøkte prisene på ulike matvarer i Kiwi noen dager før, avslørte et kjempehopp i prisen på flere varer, noe Kiwi forklarte med at de fram til 29. januar hadde kjørt en priskampanje.

Vi må alle ha mat, og for forbrukerne kommer økte utgifter til mat og drikke i tillegg til alle andre kostnader som øker. Nå varsler Konkurransetilsynet ei gransking av hvordan prisøkninga faktisk foregår. Det er virkelig på tide.

Men når vi også vet at det blir kasta nesten 300.000 brød og bakervarer hver dag i Norge, kan en lure på hva i alle dager det er som er riv, ruskende galt. Husholdninga kaster hver eneste dag 170.000 brød, ifølge Nationen. Per person blir det årlig kasta 43 kilo spiselig mat. Det skal tilsvare hver femte handlepose vi bærer med oss ut av matbutikkene.