Tidligere i år var jeg i et familieselskap i en annen del av landet vårt. Et yngre familiemedlem hadde hatt det ekstra morsomt med å planlegge en konkurranse der han hadde delt oss inn i grupper.

Disse gruppene hadde fått litt spesielle navn. Ei av gruppene var «gamlingene». Jeg var sikker på at jeg var plassert der, men nei, det var generasjonen under meg (40 åringene)! Da min gruppe ble ropt opp, var det ingen tvil. Jeg ble behørig plassert blant «fossilene»!

Heldigvis opplever jeg enda at jeg er et oppegående «fossil». Jeg liker å følge med på det som skjer i vårt kjære land, og verden for øvrig. I den senere tid har jeg brukt en del tid på å lytte til/ lest om/ tenkt på hva som har skjedd i skole- Norge, spesielt etter at jeg ble pensjonist i 2017. Jeg bryr meg enda om skolen, en arbeidsplass jeg var glad i. Jeg lærte mye selv, både av elever og voksne. I mange år kunne jeg ikke tenkt meg et annet yrke.

Les også

Takk ja til plassen – velferdssamfunnet vårt trenger hver eneste lærer

Jeg har mange venner og familiemedlemmer som fortsatt er i jobb som lærere, spredt over hele Norges land. I Mandal, der flere av oss er så heldige å ha ei hytte, samles vi hver sommer til venne- og familietreff. I denne flokken er vi mange nåværende og «fossile» lærere, men også venner/familiemedlemmer i andre yrker.

Denne sommeren var temaet utvilsomt gitt: Temaet var den økende volden og munnbruken, fra og med i 1. klasse i grunnskolen, som utøves mot voksne. Slik jeg oppfattet det, hadde dette bl.a. vært et tema som hadde blitt tatt opp i den landsdelsdekkende avisen på Sørlandet, «Fædrelandsvennen».

Før jeg går videre, og for å være helt klar: Det er både viktig, og svært nødvendig, at det eksisterer et lovverk som verner elevene slik at de får et godt og trygt skolemiljø. Da kan det være nødvendig å ha en Statsforvalter som, ifølge «Valdres» lørdag 30/7-22, følger opp eventuelle brudd på regler, men det er ikke det dette innlegget handler om.

Dette innlegget handler om er hvor medier, kommuner, statsforvaltere, politikere, foreldre og Utdanningsforbundet er når lærere, og andre ansatte, har en hverdag med ukvemsord, slag, spark, slåing og spytting. Hvilket samfunn vil vi ha? Hvilke verktøy har skolene for å håndtere ei slik utvikling?

Et sted i Norge skjedde dette: En lærer skulle prøve å avverge en konfliktsituasjon. Læreren tok en elev vennlig på skulderen og sa: «Kom, bli med meg bort her litt!» Denne episoden hadde ført til at foreldrene hadde ringt skolen med klar beskjed om at deres sønn ikke skulle røres. Denne situasjonen handler ikke om overgrep. Læreren i denne situasjonen ble sykemeldt. Rektor ved skolen ga beskjed til alle ansatte at ingen skulle ta på noen elever fordi skolen bare ville få flere slike saker mot seg. Jeg skjønner rektoren, men synes det er en fallitterklæring. Er spent på hva en Statsforvalter mener om denne og lignende situasjoner.

I «Valdres» lørdag 30/7-22, har Thore Johan Nærbøe, fylkesleder i Utdanningsforbundet, Innlandet, Hamar, et innlegg med overskrift: «Takk ja til plassen – velferdssamfunnet vårt trenger hver eneste lærer.» Etter å ha lest innlegget, mener jeg at det kanskje er på tide å stille spørsmål om hvorfor ikke flere søker seg til lærerutdanninga. Det er sikkert flere svar, men å komme ut som nyutdannet lærer til forhold som er beskrevet ovenfor, gir ingen god reklame for yrket.

Jeg kan skjønne at lærerne går til streik fordi de mener at de har blitt hengende etter mht. lønn. Etter min mening er det likevel mye viktigere å ta opp de elendige arbeidsforholdene som dreier seg om høy undervisningsplikt, spesielt i barneskolen, og de arbeidsforholdene som veldig mange lærere og andre tilsatte jobber under. Elevenes rettsvern er viktig, men hvor er de voksnes rettsvern?

Det hadde vært interessant å vite om Statsforvalterne rundt i Norge noen ganger har intervjuet lærerne/inspektører/rektorer og ansatte ved ulike skoler. Er de opptatte av arbeidsforholdene? Hvorfor er det så få søkeren til rektorstillinger veldig mange steder i landet? Hvor er politikernes stemme når det gjelder arbeidsforholdene i skolen?

Jeg har hatt mange innholdsrike år i skolen, gjort mange nyttige erfaringer, møtt mange elever og voksne som har lært meg mye. Det har vært mye positivt, men også krevende. Jeg er på mange måter glad i skolen. Den utviklingen som jeg nå er vitne til, på sidelinja, er skremmende. Så – beklager, fylkesleder i Utdanningsforbundet for Innlandet, læreryrket er ikke et yrke jeg vil anbefale til de unge i dag.