Gå til sidens hovedinnhold

Samferdsel etter koronanedstengningen

Kompensasjonsordningen for tapte inntekter som ble innført under covid-19-pandemien er under avvikling. Kompensasjonsordningen bør ikke avvikles for tidlig, spesielt innenfor kollektivtransport.

Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Svikt i antall brukere av kollektive tilbud, og dermed tapte inntekter, vil kunne ramme mange negativt i form av kutt i antall avganger og tilbud. Tilbud som trolig aldri kommer tilbake igjen, om de først legges ned?

En ting er at fjerning av tilbud rammer distriktene, en annen ting er at mange eldre, uføre, unge og personer, som av ulike grunner ikke har verken bil eller førerkort, vil få noen ekstra utfordringer. Dessuten er det lite klimavennlig at flere velger private fremfor kollektive løsninger.

Nedstengingen av Norge våren 2020 har ført til mer bruk av hjemmekontor, audiovisuelle møteplasser og undervisning. Reisemønsteret er dermed blitt endret for mange, også etter gjenåpningen av samfunnet. Passasjersvikten under pandemien har vært antydet til ca. 40 prosent færre kollektivreisende. Hva må til for at flere igjen benytter kollektive tilbud?

Det er mange som mener er at «det er blitt for komplisert» å reise kollektivt, noe som ble forsterket under pandemien.

Eksempler på forhold som kan ha påvirket reisemønstret, og som medfører at kollektive tilbud taper for private løsninger kan være:

– Krav om bruk av digitale hjelpemidler.

Mange innbyggere er ikke digitale, eller digitale nok til å betjene digitale hjelpemidler. Barrierene er blitt for store for mange til å finne rutetabeller, bestille og kjøpe billetter mv.

– Det er blitt vanskelig å få tilgang på kontanter, selv om det er et lovlig betalingsmiddel. Flere transportselskaper og butikker tar ikke lengre imot kontanter, eller i begrenset omfang.

– Det er blitt en forventning om at kunder skal bruke apper ved betaling og billettbestillinger. Flere ikke-digitale/ ikke-digitale nok – benytter dorotelefoner som ikke er tilrettelagt for apper.

– Ofte er det vanskelig med parkering rundt kollektive knutepunkt. Det forlenger reisetiden å finne parkeringsplass, og det koster dyrt i form av parkeringsavgifter.

– Kollektivreiser er blitt for dyrt. Spesielt tog. Flere rabatter er blitt fjernet. Hvor mange benytter kollektive transport i mindre grad av økonomiske grunner?

– De som har elbiler og lader hjemme, slipper bompenger osv., har fått et betydelig økonomisk fortrinn. Folk velger generelt de billigste løsningene.

FNs menneskerettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne og eldrerettigheter har strenge krav til offentlig universell utforming og tilbud som er tilgjengelig for alle. Manglende tilrettelegging kan dermed være brudd på slike rettigheter.

I tillegg er utleiebiler etter mønster som elsparkesykler blitt mer vanlig i byene. Det tapper drosjer og kollektivtransporten for kunder, samtidig som at slike utleiebiler spredt rundt opptar mange parkeringsplasser for andre. Er det fremtidsrettet?

Fylkeskommunen bør av den grunn vurdere å gjennomføre en undersøkelse for å finne ut mer om årsakene til frafallet i antall kollektivreisende før de eventuelt kutter i tilbudene. Det handler om planlegging for framtida.

Kommentarer til denne saken