Ambisjonene for fylkesvegene med tilhørende bruer, gang- og sykkelveger og andre installasjoner i Hedmark og Oppland vil selvfølgelig ikke være mindre enn ambisjonene for Innlandet. Vi vil få politikere som sitter tettere på og har en større grad av lokalkunnskap.

Nå har vi Arbeiderpartiets og Senterpartiets plattform i ryggen. Den viser at de har troen på fylket som forvaltningsnivå og støtter fylker som vil tilbake til mindre og mer oversiktlig organisering. Fylkene er uavhengig av størrelse, avhengig av overføringer fra staten. Da er det godt å vite at vår regjering skal utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveger i samarbeid med fylkeskommunene. Vi har ikke lenger en regjering som forfordeler de største fylkene i troen på sentralisering. Dagens fylkesvegadministrasjon er allerede underfinansiert, og dette blir hensyntatt i gjennomgangen av nytt system for inntektene til fylkeskommunen.

Hedmark og Oppland har mange mil med fylkesveg, og vi bor mer spredd mot de mest folkerike områdene i landet. Vi skal være tydelige på at antall km med veg må være av betydning når pengene skal fordeles og ikke en forfordeling til de mest folkerike områdene, uten tanke for om selve driftsomfanget er lite eller stort. Ser mange hevder vi kunne bruke midlene det koster å løse opp Innlandet, til å bygge og drifte fylkesveg. Når vi legger dagens utgiftsnivå til grunn, vil vi dessverre ikke kommet mange meter med disse midlene. Det er heller ikke en reell problemstilling, da disse midlene ikke kommer fylkeskommunen til gode.

Regionreformen tvang fram en løsning der samarbeidet om felles administrasjon med Statens vegvesen ble fjernet. Vi vil ved en splitting se på løsninger for å få en større samhandling med Statens vegvesen og kommunene. Det er også naturlig å se på en videreføring av et administrativt samarbeid mellom Hedmark og Oppland i en eller annen form. Dette lar seg løse.

Gode fylkesveger er viktig for beredskapen. Vi har fylker med stor gjennomfartstrafikk og ulike naturgitte utfordringer. Med værhendelser som «Gyda» blir beredskapen fra tid til annen satt på prøve. God beredskap krever god lokalkunnskap. Samferdsel har mange arbeidsplasser utenfor Hamar og Lillehammer. Disse skal opprettholdes, og det er faglig grunnlag for ytterligere desentralisering av tjenestene.

Kollektivtilbudet er særs viktig – også der det er lange avstander mellom postkassene. Tilbud via busser, bestillingsdrosjer og andre gode løsninger må styrkes. Dette er særs viktig også i forhold til miljø- og klimautfordringene. Historikken fra Hedmark Trafikk FKF og Opplandstrafikk viser at fylkene kunne handtere denne sektoren svært godt, med stadig økning i passasjerbelegget. Dette er naturligvis noe de reetablerte fylkene vil bygge videre på. Vi har vel aldri opplevd et større press på å avvikle kollektivtransport, som etter at vi organisert oss i Innlandet. Noe skyldes rett nok mindre bruk under pandemien, men også en sterkt presset Innlandsøkonomi er medvirkende.

Om resultatet blir å beholde Innlandet eller å gå tilbake til Hedmark og Oppland, vil vi på en god og ansvarlig måte utvikle tjenestene til vår befolkning, enten det gjelder veg- eller kollektivtilbudet. Vi vil uavhengig av resultatet jobbe for best mulig økonomi til fylkesvegerne.