Gå til sidens hovedinnhold

Senterpartiet har ikke vært større i Oppland siden 1930-tallet

Senterpartiet har festa grepet om velgerne i Innlandet.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi må tilbake til 1930-tallet for å finne tilsvarende tall som Senterpartiet har i den siste meningsmålinga Norstat har gjort for NRK, om talla står seg til stortingsvalget. Med en framgang på 13,7 prosentpoeng fra stortingsvalget får Senterpartiet 34,9 prosent, og er dermed det største partiet i Oppland.

Talla bekrefter tendensen vi har sett fra andre målinger i Oppland de siste månedene. På Sentios måling for Gudbrandsdølen Dagningen i januar fikk Sp 38 prosent. At de to rødgrønne partiene har festa grepet om velgerne i Innlandet, ser vi også fra meningsmålinga for Hedmark. Også der er Sp og Ap størst, med høvesvis 35,9 og 28,3 prosent. At Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gjør det godt i heimfylket, er ikke overraskende.

Fra og med høstens valg har valgkretsen Oppland mista ett av de seks faste mandatene til Stortinget. Slår målinga til, holder Sp og Ap på to mandat hver, Høyre beholder sitt ene, mens Frp og førstekandidat Carl I. Hagen mister sitt mandat. Hvem som får utjamningsmandatet Venstre fikk for inneværende periode, vet vi ikke før etter valget i september.

Sp sanker flest velgere fra Ap, viser bakgrunnstalla fra NRK. Men også Frp og Høgre må avgi velgere til Sp. Sjøl om Sp har hatt en litt fallende trend nasjonalt de siste ukene, viser de fylkesvise målingene at partiet fremdeles har et godt grep om velgerne – over ett år etter at koronapandemien traff landet.

Vedum har hamra inn et enkelt budskap. Det handler om bygd mot by, om distrikt og sentralisering. Om kjøtt og klima. Men det blir for enkelt, som noen gjør, å stemple Sps framgang som resultatet av populisme. Tross alt handler det om en stor misnøye med en sentraliserende politikk som er ført over tiår, og som statsminister Erna Solberg har påskynda.

Flytting og sammenslåing av statlige arbeidsplasser og oppgaver, en klimapolitikk som kan få store konsekvenser for viktige distriktsnæringer, som produksjon av mat, er noe av det som har satt fart på Senterpartiets vekst. Noen hadde kanskje sett for seg at disse spørsmålene forsvant i håndteringa av koronapandemien. Men vi ser likevel hva slags sprengkraft som fremdeles ligger i distriktspolitikken. Ikke minst fordi en god distriktspolitikk også bidrar til en god håndtering av pandemien.

I politisk tidsforstand er det fremdeles lenge til valget. Men det skal et jordskjelv til om ikke Sp gjør et brakvalg i 2021.

Kommentarer til denne saken