Seterdrifta reddes ikke av turisme og idealisme

- Det aller viktigste for å videreføre seterdrifta er å opprettholde små og mellomstore melkebruk over hele landet, og særlig i fjellbygdene, skriver forskerne ved Agri analyse.

- Det aller viktigste for å videreføre seterdrifta er å opprettholde små og mellomstore melkebruk over hele landet, og særlig i fjellbygdene, skriver forskerne ved Agri analyse. Foto:

Av
DEL

aktuelt (Gudbrandsdølen Dagningen)

Hvis samfunnet ønsker å opprettholde seterdrift i et visst omfang, må dagens virkemiddelbruk oppskaleres kraftig.

Litt over 1000 bønder, tilsvarende 13 % av landets melkeprodusenter, tar med seg kyrne og geitene til seters om sommeren og melker dem der, enten på en enkeltseter eller en fellesseter. Det er en nedgang på 60 prosent siden årtusenskiftet. AgriAnalyse har nylig lansert en rapport basert på en spørreundersøkelse hos alle landets seterbrukere. Halvparten av landets seterbrukere er på setra i mer enn ti uker hver sommer, 32 prosent er der i åtte eller ni uker, og resten i fire til sju uker.

Arbeidsmengde og lønnsomhet trekkes fram som sentrale utfordringer av seterbrukerne som har svart på undersøkelsen. Seterdrifta er en driftsform som har oppstått i en tid der det var langt flere hender, høyere verdi på utmarksressursene og færre transportmuligheter. Å drifte og vedlikeholde to produksjonsapparat er kostbart og arbeidskrevende.

Driver man i tillegg med foredling og turisme er arbeidsmengden ekstra stor. Femten prosent av landets seterbrukere foredler all eller noe av melka på setra for salg, men selv med styrket virkemiddelbruk for foredling, svarer 60 % at det uansett ikke er interessant å starte med dette. Dessuten sier 83 % av seterbrukerne at det er helt avgjørende for videre drift på deres seter at setermelka fortsatt hentes uten ekstra kostnad av TINE.

Hvis samfunnet anser seterdrifta som en viktig del av norsk kulturarv og utmarksbruk som det er ønskelig å opprettholde, må dagens virkemiddelbruk oppdimensjoneres. Heldigvis trenger vi ikke finne opp kruttet på nytt for å få til dette. Vi har en stor landbrukspolitisk verktøykasse med virkemidler som kan løfte seterdrifta.

Den gjennomsnittlige seterbruker har 22 melkekyr eller 89 melkegeit, mens snittet blant alle melkeprodusenter er 28 melkekyr eller 118 melkegeit. Kun 29 % av seterbrukerne med ku har lagt om til løsdrift på hjemgården, mot et nasjonalt snitt på 40 %. Det betyr at flere seterbrukere vil stå ovenfor investeringsbehov i årene fram mot 2034 som nå er den endelige fristen for omlegging til løsdrift, men også rundt 2024 når nye krav til mosjon og kalvingsbinger trer i kraft. Da må det være mulig å få investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til å fornye driftsapparatet uten å måtte øke besetningsstørrelsen vesentlig.

PLEIER LANDSKAPET: Fra mai til oktober produseres det meste av geitemjølka i Norge på beite, både på utmark og innmark. Bildet er fra Svinslåa på Fåvangs vestside.

PLEIER LANDSKAPET: Fra mai til oktober produseres det meste av geitemjølka i Norge på beite, både på utmark og innmark. Bildet er fra Svinslåa på Fåvangs vestside.

Det aller viktigste for å videreføre seterdrifta er å opprettholde små og mellomstore melkebruk over hele landet, og særlig i fjellbygdene. Både gjennom tilskuddene over jordbruksavtalen og føringene som legges for Innovasjon Norge over jordbruksavtalen. Fra og med 2019 har man sagt at 15-30-kyrsbrukene skal prioriteres ved søknader om investeringsmidler. For disse bør støttegraden økes utover dagens øvre grense på 35 %.

· Dernest må også seterinvesteringer prioriteres med øremerkede midler og høyere støttegrad. Det må også innføres gode støtteordninger infrastruktur som strøm, vei og vann på setra. Halvparten av de aktive setrene er i dag ikke tilkoblet strømnett.

· Videre bør setertilskuddet styrkes kraftig. I dag er det 50 000 kr i driftstilskudd ved setring i minimum seks uker. Setertilskuddet bør dobles og eventuelt graderes etter hvor mange uker man er på setra. Minimumskravet om seks uker seterdrift bør reverseres til fire uker. Det bør også gis nasjonale føringer om besøkssetertilskudd og foredlingstilskudd. Det bør gis høyere tilskudd til fellessetre.

Vi står foran et veiskille om vi også skal ha et rimelig omfang av seterdrift også etter 2034. En tydelig nasjonal prioritering må til, og det er et politisk valg om denne høyt verdsatte tradisjonen skal videreføres.

Vilde Haarsaker, Anne Bunger og Chr. Anton Smedshaug, Agri Analyse

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags