Skal kartlegge skredfaren på Skutshorn i Vang

RADARMÅLING PÅGÅR: Ved E16 ved Turtnes var det i fjor satt opp utstyr som skulle måle bevegelser i Skutshorn, som ligger på andre siden av Vangsmjøsa. Radaren sikter mot Kvitura og en oppsprukket del av fjellet over ura.

RADARMÅLING PÅGÅR: Ved E16 ved Turtnes var det i fjor satt opp utstyr som skulle måle bevegelser i Skutshorn, som ligger på andre siden av Vangsmjøsa. Radaren sikter mot Kvitura og en oppsprukket del av fjellet over ura. Foto:

Norges geologiske undersøkelser (NGU) gjennomfører i august og september skredfarekartlegging i en rekke fjell i fylkene Vestland, Møre og Romsdal, Innlandet, og Troms og Finnmark. Dette involverer blant annet Skutshorn i Vang.

DEL

VANG: Det ble også målt bevegelser i det samme fjellpartiet sommeren 2019. Da var det flere typer målinger som fant sted. Den ene gjennomførte Norges geologiske undersøkelse (NGU), og den andre - en bakkebasert radarmåling - gjennomførte NVE.

Årsaken til at fjellpartiet er objekt for målinger er på grunn av et oppsprukket parti over Kvitura. NGU kartlegger ustabile fjell, og Skutshorn er det eneste i Innlandet med behov for videre kartlegging. Kartleggingen vil foregå mellom 14. og 22. september i følge NGU, og aktiviteten som vil forekomme er kartlegging av felt, prøvetaking og installasjon av GPS.

Måler bevegelser i Skutshorn

Så skånsomt som mulig

Kartleggingen av ustabile fjellparti og store fjellskred foregår primært i høytliggende fjellområder, og inkluderer geologisk feltbefaring og muligvis periodiske bevegelsesmålinger med GPS og andre teknikker. Det blir i den forbindelse benyttet helikopter til frakting av utstyr og personell.

Det presiseres at NGU vil begrense både helikopter- og droneflygningen mest mulig, og at arbeidet blir utført så skånsomt som mulig. Det er mulig det blir foretatt landinger i et eller flere av de antatt ustabile fjellpartiene, og det er planlagt to landinger på Skutshorn.

Flere steder er umulig å nå til fots. Her bruker forskerne en drone (RPAS) til å ta bilder. NGUs drone veier under 1 kg. Forskere skal ikke fly dronen inn til verneområder, hvor det vanligvis kreves en spesiell dispensasjon fra naturmangfoldloven. Hensyn blir tatt til både menneskelig aktivitet og til beitedyr.

Skal risikoklassifiseres

Arbeidet med kartleggingen startet i 2018 med hjelp av flyfoto, satelittbilder og installasjon av GPS-punkt på høyre side av fjellet sett fra Vangsmjøsa. Seksjonssjef i NVE, Aart Verhage, sa til avisa i fjor at det er en kartleggingsprosess på ett til to- til muligens tre år. Deretter skal fjellpartiet risikoklassifiseres.

Artikkeltags