Skoger fungerer som karbonsluk ved å absorbere og lagre store mengder karbondioksid fra atmosfæren gjennom fotosyntese. Ved å forvalte skogene på en bærekraftig måte, kan man sikre at skogsområdene fortsetter å fungere som karbonlagre. I tillegg kan skogbruk bidra til reduksjon av utslippene av klimagasser gjennom erstatning av fossile brensler med tre baserte produkter som trevirke og biomasse.

Bruk av tre som byggemateriale og biomasse til energiproduksjon kan bidra til å redusere bruken av ikke-fornybare ressurser og dermed redusere klimagassutslippene. Skogbruket fremmer også bærekraftig bioøkonomi, der skogressurser brukes på en måte som balanserer økonomiske, miljømessige og sosiale hensyn for å støtte overgangen til et lavutslippssamfunn. Samlet sett kan et godt forvaltet skogbruk bidra til både å redusere klimagassutslipp og øke karbonlagringen, noe som er avgjørende i arbeidet med å begrense klimaendringene.

Nedbygging av skogområder, enten det er for solkraftverk, urban nedbygging eller annen infrastruktur, har alvorlige konsekvenser både for miljøet og klimaet. Når skogområder blir nedbygd, frigjøres store mengder karbondioksid til atmosfæren, noe som bidrar til klimaendringer. I tillegg får vi tap av økosystemer, friluftsområder osv.

Selv om solenergi er en ren og fornybar energikilde, vill bygging av solcellekraftverk i skogsområder medføre en betydelig avskoging. Disse skogene spiller en viktig rolle i bekjempelsen av klimaendringer ved å binde karbondioksid og regulere klimaet. Dermed vil tapet av skogsområder for å bygge solcellekraftverk ha motsatt effekt på klimaet.

Solkraft er også en viktig del av løsningen, men det finnes mange andre områder som egner seg godt for solenergiproduksjon, for eksempel på hustak, bare fjellområder eller allerede eksisterende industriområder. Eksempler på dette er store industritak. Ved å prioritere bruk av slike områder kan man unngå konflikten med å bygge i skogområder. Og oppnå større miljøeffekter.