I helga var jeg i Valdres og da tok jeg meg en tur på kirkegården for å se hvordan blomstene jeg hadde satt der så ut. Synet som møtte meg var noe helt annet enn det man forventer når man kommer til en kirkegård; Nedgrodd med langt gress og løvetann, rett og slett helt forferdelig.

Jeg ble så nedstemt av det jeg så at jeg knapt nok registrerte hvordan blomstene på fars grav var, det spilte nesten ingen rolle, da blomstene som stod der «ble borte» i alt gresset og ugresset. Jeg forlot kirkegården og orket ikke engang å ta bilde av hvordan det så ut.

Jeg vet at flere har reagert på dette og jeg fått tak i noen bilder Anne Grethe Wingdahl har tatt, som illustrasjon til innlegget.

At den fine bygda jeg kommer fra og er så stolt av, skulle ha den styggeste og mest ustelte kirkegården jeg har sett, hadde jeg aldri trodd.

Før har jeg slik mange andre sikkert også gjør, besøkt kirkegården og "betrodd" far ting jeg har hatt på hjertet. Dette klarer jeg ikke, slik det nå ser ut på kirkegården.

Soknerådet gjør en fantastisk jobb og har fått satt i gang blant annet oppgradering av gjerde og fine søppelkasser. Den fine rammen de forsøker å få til rundt kirkegården blir også «borte» av det lange gresset som ruver rundt gravene.

Det må da vel finnes midler til å slå kirkegården, og fjerne ugresset før det tar helt overhånd. Det er rett og slett uverdig at det skal se sånn ut! Jeg forventer at de som er ansvarlig for dette tar tak i det, slik at jeg og alle andre kan besøke gravstedene til våre kjære med følelsen av å være på en kirkegård.