Gå til sidens hovedinnhold

Slidredomens hemmeligheter

Under kirkegolvet i Slidredomen skjuler det seg en krypkjeller og et gravkammer med ni gamle likkister, deriblant to barnekister. Hvem er disse menneskene som er balsamert og begravd under kirkegolvet? Bli med arkeolog Mildri Een Eide ned i mørket, på et dypdykk i kirkehistoria.

Slidre: Det er få mennesker som noen gang har vært i en gravkjeller eller en krypkjeller under en middelalderkirke, slik arkeolog Mildri Een Eide fikk oppleve under en befaring i Slidredomen i forbindelse med et sikringstiltak.

– Det var en helt fantastisk opplevelse, sier arkeologen, som forteller om både høy puls og sterke inntrykk.

Hemmelige rom

Den mørke, trange og lange jordkjelleren kan vekke følelsen av klaustrofobi hos de fleste. Det er som et hemmelig rom som tar deg tilbake i tid – og en drøm for enhver arkeolog.

Her nede kan man anta at det ligger både skjeletter, fragmenter av trekister og rester av smykker eller nåler av bronse brukt til å holde likkleder på plass.

– Jeg klarte ikke å se noe spesielle gjenstander da jeg ålte meg fra i krypkjelleren, men vi vet at det sannsynligvis finnes mange spor fra middelalderen her nede, sier arkeologen, som også ble også overrasket da hun fikk greie på at det er funnet rester av en massegrav på sørsida av kirka, som kan stamme fra svartedauden.

Ned i gravkammeret

Atkomsten til gravkammeret går via en luke i golvet foran alterringen. Her nede i mørket står det minst ni nedstøva kister, stablet oppå hverandre. Noen er flott dekorerte, andre framstår som mer anonyme trekister.

– Jeg la spesielt merke til en av kistene, den som var så mye mindre enn de andre, og som trolig er en av barnekistene, forteller Een Eide.

Historia til menneskene som er gravlagt her kjenner vi ikke i detalj. Det vi vet er at det i århundrer var vanlig med denne typen begravelser. Noen ble gravlagt under kirkegolvet, både med og uten kiste, andre ble lagt i jorda på kirkegarden. Skikken med jordfesting under kirkegolvet opphørte i 1805, trolig av hygieniske og helsemessige årsaker.

Sokneprest Spydeberg

Nøyaktig hvor mange og hvem som ligger begravet under Slidredomen er det ingen som vet.

I et brev fra 1889 heter der at det står to store kister i kammeret. Disse har man antatt var for sokneprest Spydeberg og hans sønn Nils Slire som var teologistudent og som døde ung. Imidlertid er det nå minst ni kister i kammeret, derav to barnekister.

– Vi vet ikke hvor gamle kistene er, men antar at de er flere hundre år gamle. I en av kistene skal det ligge en mann med svart prestekjole, med hvit lue på hodet. Det skal også være gravlagt en voksen kvinne og et barn i hvit kjole med krans om hode, forteller Een Eide.

Det var prominente mennesker, ofte prestene og deres familier som ble lagt i kistene i kirkenes gravkammer.

I februar 1889 ble det søkt om tillatelse til å ta en del kister opp fra kjelleren under «hovedkirka» og plassere dem på kirkegarden. Det framgår at man ikke kunne finne noen navn på kistene, som var tildekket av støv og høvelspon fra innredningsarbeider i kirka. Imidlertid må to av disse kistene ha tilhørt major Adam Bech (muligens død 1816) og hans første hustru Eleonora Josine Bech født Fietzentz, død 1813, ifølge nettstedet norgeskirker.no.

Viktig kirke

Middelalderkirka ble oppført en gang mellom slutten av 1100-tallet og begynnelsen av 1200- tallet. I middelalderen var Slidre kirke både soknekirke og prostikirke for Valdres. Her residerte prosten, biskopens fremste representant, mens biskopen sjøl var i Stavanger.

Ved overgangen til 2020 overtok fylkeskommunen forvaltningsansvaret for alle middelalderkirkestedene i Innlandet.

– Middelalderkirkesteder representerer en svært rik og betydningsfull del av vår kulturarv. Gravlegginger under kirkegolvet, i kirkeveggen eller i gravkapell har en særlig viktig kildeverdi, sier arkeolog Een Eide.

Kistene har vært åpnet før

Kistene har trolig vært åpnet flere ganger opp igjennom historia. Avisa Valdres ble i 1991 invitert av soknerådsformann Sverre Blaasvært til å se på gravkjelleren i sakristiet. Daværende redaktør Geir Beitrusten deltok på reportasjeoppdraget, sammen med blant annet sølvsmed Torstein Røyne, som ivrig fotograferte og studerte innholdet i kistene.

Redaktøren skriver: «Vi rulla vekk golvteppet og opna den tronge luka det til det tronge, mura gravkammeret. Gravkjellaren er ein snau meter djup og plassen er trong både for levande og daude. Her ligg 11,12 eller 13 fine, gamle kister stuva tett i saman – tre i høgda. (….) Det knyter seg ein viss mystikk til lika under Slidredomen. For hundre år sidan meinte sume at prestane gjekk att etter seg, og det var ingen spøk å gå forbi kyrkja mørke høstnetter. Folk flest i Slidre har alltid kjent til lika, men dei færraste har vore under kyrkjegolvet og sett kistene med eigne augo. Mang ein unge har frose nedover ryggen med tanke på at det ligg balsamerte lik under kyrkja», skrev Beitrusten for 30 år siden.

Fikk bondeanger

En av grunnene til at kistene ble åpnet den gangen var at sølvsmeden hadde hørt rykter om at et av likene hadde et sølje utenom det vanlige. Sølja fant han ikke, men han fant mye annet spennende, blant annet en hodekrone av kobbertråder, bundet sammen i små hjerteforma rosetter og et brystband med innvevd gulltråd.

Etter å ha åpnet kistene, skriver Beitrusten at de fikk føle en viss bondeanger:

«Hadde vi eigentlig lov til å opne kistene der nede? Gjorde vi noko gale? Nei, så sant sokerådsformannen var med, var det ingenting i vegen for at de fekk gå ned i kjelleren og sjå kva som fantest der, svara prost Georg Espolin Johnson då vi spurde han – for å vera på det sikre sida», skriver Beitrusten avslutningsvis i reportasjen.

Skal hvile i fred

Men nå er åpning av kistene forbudt. Gravkammeret er ikke tilgjengelig for allmenheten. Det er et gravsted og de som ligger der skal få hvile i fred.

– I dag vil all håndtering av kistene væ

re en søknadspliktig prosess som trolig involverer både Riksantikvaren, fylkeskommunen og kirka.

Gravkammer også i Aurdal

I fjor ga Jahn Børe Jahnsen ut boka «Slidredomen – katedralen i Valdres» på Kvitvella forlag. Han har selv tittet ned i gravkammeret i kirka.

– I boken min refererer jeg til tre prestefamilier som trolig er personene som ligger i kistene; Spydeberg, Bugge og Qvislin, forteller Børe Jahnsen.

Han forteller at det er lange tradisjoner for å jordfeste prominente mennesker under kirkegolvet. I tidligere tider var det konger som ble gravlagt slik, deretter prester og andre mennesker fra de høyere sosiale lag av befolkningen.

– Jeg vet om én kirke til i Valdres som har et slikt gravkammer. Det er i Aurdal kirke, som overtok som hovedkirke i Valdres utover på 1700-tallet. Her er prost Peder J. Landt, som døde i mars 1759, gravlagt i kjelleren.

Kommentarer til denne saken