Nå er småfuglene på boligjakt

Verksmester Titus Overdevest ved fengselet og biologen Trond Øigarden fra Norsk ornitologisk forening.

Verksmester Titus Overdevest ved fengselet og biologen Trond Øigarden fra Norsk ornitologisk forening. Foto:

Av

Endelig er det velkjente vår-melodier i busk og kratt, og småfuglenes boligjakt er i full gang.

DEL

Slidreøya: I år som i fjor har innsatte ved fengselet på Slidreøya brukt de siste uker på å lage en solid og fargevariert kolleksjon drømmeboliger for boligsøkende meiser og andre som er i gang med årets familieplanlegging.

Det høres at dagene blir lengre

Med god hjelp fra biologen Trond Øigarden i Norsk ornitologisk forening ønsker fengselet samtidig å spre kunnskap om hvordan fuglekassene kan bli til mest mulig nytte og glede for både folk og fugl.

– Allerede nå kan vi være heldige å høre små endring i fuglesangen, sier biologen.

Særlig kjøttmeisen kan væretidlig med sine vårmelodier når sola stikker frem og dagene strekkes litt i begge ender. Med økte daglengder våkner hormonene i de små fjærkledde kroppene og kampen om både make og territorie begynner – det er her fuglesangen kommer inn, sier han - og for noen arter er det nå nye boliger bør opp.

I år bidrar biologen på vegne av Norsk ornitologisk forening for den lille informasjonsfolderen som henger ved alle fuglekassene som produseres på fengselet - en liten enkel veileder for de som ønsker å bosette en eller to småfugl-familier i hagen eller på hytta.

Fugler ved hus og hytte

– Vi tenker lett på fuglekasser som et hjemme-rundt-huset fenomen, men saken er at det er like mange som trenger en trygg reirplass på hytta eller stølen, sier Trond Øigarden.

Mange av de samme artene dukker opp i kassene på fjellet, men også noen mer typiske fjellfugler som rødstjert. I det hele tatt er det ingen grenser for hvor fuglekasser kan settes opp, men samtidig har det ingen hensikt å sette opp masse kasser som ikke blir fulgt opp.

En fuglekasse bør rengjøres hver vinter, og dessuten må ståltråd eller annet opphengsmateriale løses på, så det ikke gror inn i treet.

Husfarge ingen hindring

Titus Overdevest ved fengselet fikk ideen til fuglekasse-salgsutstilling etter inspirasjon fra et nederlandsk fuglehusmarked i fjor vår. Noen innsatte kastet seg over ideen - og sånt blir det mye spennende og flott ut av. Titus tror at variasjon i farge er positivt og form kan være med å inspirere både voksne og barn til å henge opp flere fuglekasser rundt i Valdreshager og hytter.

– Småfuglene er neppe opptatt av om boligen er rosa, blå eller tjærebredd - men særlig for barn og unge kan farge være en del av opplevelsen, sier han.

Mindre fugler

Trond Øigarden sier at noen av våre hjemlige arter er under press, og tellinger av fugler over hele verden viser en sterkt fallende fuglbestand. Man vet ikke årsaken til alt, men både overvintringssteder, nedgang i insekts-bestander og det at naturmangfoldet endrer seg, virker inn.

For eksempel virker det inn at vi har mindre gammel skog - skog med døende trær som hakkespettene kan lete etter insekter i. Når det blir færre hakkespetter blir det også færre små og store hulrom som andre fuglearter kan hekke i. Fuglekasser er en utmerket måte å avhjelpe noe av denne «bolignøden» på.

Gjensidig nytte og glede

En rik og allsidig småfuglbestand gir ikke bare fuglesang og koselig besøk i hagen - mange arter er også svært nyttige. Gartner Anders Nordrum ved fengselet, sier at både meiser og fluesnappere gjør betydelige innhugg i bestanden av skadeinsekter som kålmøll og forskjellige larver i kjøkkenhagen. Dessuten setter de til livs anselige mengder av både fluer og mygg - og det er jo ingen ulempe.

Anders understreker samtidig hvor mye samarbeidet med Norsk ornitologisk forening betyr for fengselet.

– Både vi og kundene trenger denne veiledningen vi får rundt behovet fuglene har. Ellers må vi jo få si at det er enestående tilbud Bård Slette ved Leirasenteret har gitt fengselet ved å tilby en enestående utstillingsplass for de innsattes håndarbeider.

Full tillit

– Vi kommer til å bruke et tilsvarende selvbetjeningsopplegg som vi allerede gjør på ærlighetens marked. Folk er faktisk veldig redelige og ønsker å gjøre opp for seg er erfaringen vår, sier Anne Knutsen.

– Jeg tror det er så enkelt som at kundene finner huset de liker, putter pengene i kassa og er glad for å ha bidratt til en god arbeidsdrift for de som soner hos oss. Hva mer kan vi ønske oss, avslutter en fornøyd og takknemlig Anne Knutsen

Anne Knutsen fra administrasjonen er den som bruker mye tid på å følge opp markedsplassen på Leirasenteret.

Anne Knutsen fra administrasjonen er den som bruker mye tid på å følge opp markedsplassen på Leirasenteret. Foto:

Artikkeltags