NORGE: – Bompenger er blitt en permanent ekstraskatt som rammer hardest de med lite fra før, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, Norges Automobil Forbund i en pressemelding.

Nylig publiserte Transportøkonomisk institutt (TØI) en rapport over bompengene i Norge.

Den viser at bompengekostnaden på en vanlig jobbreise har firedoblet seg fra 2005 til 2019; fra 4,4 kroner til nesten 20 kroner.

Og stadig flere betaler bompenger. Nesten halvparten av husholdningene i Norge har nå minst én som må betale bompenger hvis de skal kjøre til jobb.

12 milliarder i året

Rapporten til TØI viser tydelig hvordan bompenger kan ramme skjevt: Folk med høgere inntekter kan i mye større grad slippe unna bompengene, ved å skaffe seg elbil og dermed lavere bomtakst.

– Elbilandelen er mye høgere blant de med høy inntekt, og det er disse som får kuttet sine kostnader kraftig. Men ikke alle har denne muligheta. Å bytte til elbil er ikke gjort uten videre for familier med lave inntekter, sier Handagard.

– Derfor er bompengene en skatt som treffer de som har minst hardest, sier hun.

De fem siste årene har bilistene betalt inn om lag 12 milliarder kroner i bompenger årlig, ifølge Handagard.

– Selv med den økte elbilandelen er statens bompengeinntekter stabil. Det betyr at bomregninga til bensin- og dieselbilene har økt, selv om summen holder seg konstant, sier Handagard.

Ikke bare byfenomen

Første september øker takstene i bomringen rundt Oslo. Det er en del av en utvikling der det blir stadig dyrere å kjøre i byene, men bompenger er langt fra et byfenomen.

I tillegg til bompenger i 11 byer og rundt 50 eksisterende bomstasjoner langs riks- og fylkesvegene, har politikerne vedtatt en rekke nye prosjekter som starter opp de nærmeste årene.

For politikerne som nå se at folk sliter med økonomien, er det å bremse bruken av bompenger som finansiering av samferdsel en enkel måte å lette det trykket på, mener NAF.

– Det ene prosjektet blir lagt til det andre, i byene blir det stadig dyrere. Systemet med bompenger må fases ut. Vi mener samferdsel må finansieres på samme måte som andre fellesskapsgoder. Vi finansierer ikke bygging av sykehus eller skoler med denne typen avgifter, sier Handagard.