Et eksempel er Statskog SF (statsforetak). Næringsdrivende har festeavtale med Statskog flere steder. De som driver næring på Statskog sin grunn har ingen rettsvern på fastsetting av den årlige avgifta, slik som hus og hytter har. Mer enn 70 reiselivsbedrifter i Innlandet fester tomt hos Statskog. Statskog krever i disse avtalene KPI-regulering av festeavgiften hvert år og i tillegg «markedsregulering» hvert 10. år. Det får helt urimelige og uforutsigbare utslag på den årlige festeavgiften.

Statskog er Norges største grunneier med 59 000 km² som tilsvarer 1⁄5 av Fastlands-Norge. Et eksempel er Engerdal kommune der Statskog eier 85 prosent av arealet. Et annet er Vasetstølen AS i Vestre Slidre som får en årlig økning fra 25 000 kr til 65 000 kr (260 prosent). Reiselivsbedrifter har opplevd store endringer i festeavgiften med en årlig økning opptil 670 prosent.

Sølenstua Camp & Hytter illustrerer vanskelighetene en næringsdrivende opplever i møtet med Statskog. Ann-Mari Hagen er annen generasjon som eier og driver. Tredje generasjon er på gang.

Virksomheten er basert på helårsdrift. Første festekontrakt ble inngått i 1969, altså mer enn 50 år siden. Plassen har 26 hytter med 100 senger og 80 plasser for campingvogner. I 2021 var det 12 500 gjestedøgn. Eier har investert mye i infrastruktur som f.eks. tømmestasjon, godkjent vannverk og avløps- og infiltrasjonsanlegg. Virksomheten har 2 årsverk og mange har sommerjobb her. Reiselivsbedriften medfører også økt aktivitet ved andre bedrifter i Engerdal.

I Engerdal kommune, med 1 250 innbyggere, er hver arbeidsplass svært verdifull for kommunen. Statlige virksomheter må bidra til at de opprettholdes og utvikles.

Ann-Mari Hagens alternative løsning til påslag i festeavgifta var å tilby seg å kjøpe arealet (ca. 55 da) av Statskog, evt. et makeskifte. Dette vil gi eieren en god avtale med banken, altså pant i fast eiendom, for videreutvikling av reiselivsbedriften. Tonen fra statsforetaket oppleves som veldig ovenfra og nedad.

Finansiering av investering og videreutvikling vanskeliggjøres og fordyres pga. manglende pantesikkerhet i fast eiendom. Statskog kan også kreve opphør av festeavtalen og da må plassen tilbakestilles til det den var i 1969 på drivers bekostning.

Hvorfor oppleves Statskog så vanskelig å ha kommunikasjon med for næringsdrivende?

Statskog kan gjennomføre både kjøp og salg av eiendom. Og det er særlig viktig for lokale næringsdrivende at verdier skapt gjennom egen virksomhet kan eies.

På hjemmesiden kan vi lese i selskapets vedtekter at Statskog har fullmakt til å selge innkjøpt eller opprinnelig statseiendom for inntil 30 millioner kroner pr. år. I deres visjon og hovedmål står det at Statskog skal sikre og utvikle alle fellesskapets verdier for framtida, og en bærekraftig forvaltning av statens skog- og fjelleiendommer – nasjonal og lokal verdiskaping.

Statskog beskriver at drift av eiendommene skal skje med blant annet å initiere utleie, kjøp, salg og makebytte. Videre sier Statskog om sin rolle at de skal styrke dialogen med kunder, brukere og andre avtaleparter. På deres hjemmeside er det et helt kapittel som omhandler eiendomsutvikling og salg av eiendom.

Et retorisk spørsmål kan være: Må Statskog eie for å sikre lokal verdiskaping, eller kan Statskog selge for å oppnå mer lokal verdiskaping?

Forventingene er store til regjeringen Støre. Særlig når Hurdalsplattformen blant mye bra også skriver: «Bruke Statskog som eit verktøy for industribygging og næringsutvikling der Statskog har eigedomar.»

Skal Statskog sine styringsverktøy og Hurdalsplattformen ha et reelt innhold ut over festtaler, må det til en praktisk politikk som sikrer lokale næringsdrivende.

Vi er opptatt av å endre tolkning av loven og endre loven. Som det framgår av brev til LMD, sendt fra Innlandet fylkeskommune, så er et rimelig krav å ha bare KPI-regulering. Det bør også være mulig å kjøpe tomtene etter for eksempel 30 år. Disse to kravene er på linje med vilkårene for boligtomter og vil stimulere til at flere ønsker å etablere næring i distrikt. Det som kjennetegner disse tilfellene, er at det ligger i kommuner som kan betraktes som næringsfattige. Statskog må som heleid statlig foretak, ta et større samfunnsansvar for å stimulere til næring i distriktene.

Vi vil minne om Statskog sin konsernstrategi:

Være en aktiv og attraktiv samarbeidspartner, lokalt og nasjonalt, for utvikling av eiendom og ha et nært samarbeid med reindrift, fjellstyrer og rettighetshavere om verdiskaping på eiendommene.