Gå til sidens hovedinnhold

Sterkere satsing på flom- og rassikring

Meiningar Dette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Tyskland og nabolandene fikk det i juli. En skadeflom som krevde mange menneskeliv og formidable materielle ødeleggelser. Slik er naturens harde virkelighet, har alltid vært og vil alltid være. At ekstremt store mengder nedbør kommer år om annet, kan vi ikke gjøre noe med. Mennesker er dømt til å innrette seg best det kan etter naturkreftene.

Vi i det nystartete partiet INP bifaller ikke uforbeholdent klimadoktrinen om, at mennesket overstyrer de naturlig klimavariasjonene på kloden med utslipp av såkalte klimagasser fra kull, olje og gass. Vi mener at vær og klima globalt sett ikke kan overstyres av mennesket, noe det heller ikke finnes empiriske bevis for eller observeres i statistikker. INP vil jobbe for å bedre innrette oss etter været og det lokale klimaet der vi bor – også klimaendringene.

Å gi mennesket skylda for værets villskap, er ikke noe nytt i menneskets historie. Så langt tilbake vi vet, så har konspiratoriske krefter pålagt mennesket selvbebreidelse for uår og naturkatastrofer. Symbolske offergaver og botsøvelser har blitt gjort og bønner ha blitt bedt, men uten resultat. I dag vil en at offeret skal være å slutte utvinning og bruk av fossile ressurser. INP mener dette er en farlig doktrine mot samfunn og individ. Det er å skjære over greina vi sitter på. Særlig for Norge, hvor en fjerdedel av statsbudsjettet stammer fra vår gass- og oljeproduksjon. Dessuten er en i dag helt prisgitt bruk av såkalte fossile ressurser. Ikke bare som energikilde. Hydrokarbonene er vel så viktig som råstoff i alt fra asfalt til medisiner.

INP mener, at vi har ikke noe annet valg enn å innrette oss etter vær- og klimaendringer, og ikke tro vi kan styre dette. Det er overtro. De siste tiårene har deler av Innlandet vært rammet av skadeflommer. Også lenger tilbake av f eks Storofsen i 1789. Den rammet flere steder i Sør-Norge. Særlig hardt i Gudbrandsdalen og Østerdalen med tap av 62 menneskeliv, tusener av husdyr som druknet, tusener av bygninger som gikk tapt og store arealer åker, eng og skog som ble ødelagt Det blir regnet som Norges største katastrofe i historisk tid etter Svartedauen. En kan ikke skylde på utslipp av såkalte klimagasser fra kull, olje og gass i 1789.

I dagens samfunn har vi varslingstjenester, vi har gravemaskiner og vi har ikke minst vannkraftsmagasiner i fjellet og regulering av Mjøsa. Med magasinene kan en til en viss grad regulere vårflommer i Innlandet og lenger ned i Glommavassdraget. Men har magasinene denne reguleringskapasiteten i juli? Det var nå i juli storflommen kom på Kontinentet og det var 21.–23. juli Storofsen herjet i 1789.

Norge er det mest nedbørsrike landet i Europa. Et vinterland med snø og isbreer og en topografi som gir ville krefter til flommer og ras. Nasjonen har derfor lang erfaring med å innrette seg etter naturkreftene. Likevel er det ikke mulig å unngå naturkatastrofer. Nettopp derfor må hensynet til flom og ras være en høyprioritert del av samfunnsberedskapen.

Norge har de siste femti årene hatt en rivende samfunnsvekst som har gjort oss mer sårbare for flom og ras. Samtidig har vi blitt en rik nasjon. Vi i INP mener Norge har mer nytte av flom- og rassikring framfor å kaste bort milliarder hvert år basert på politisk konsensus om, at vi skal kunne styre vær og klimaendringer. Hensynet til naturvern i vassdragene må heller ikke gå på bekostning av hensynet til befolkningens liv, helse, bebyggelse og næring ved flom og ras.

Kommentarer til denne saken