Hege Lundring slutter som sykehusdirektør

TAKK OG FARVEL: Divisjonsdirektør ved sykehuset Gjøvik- Lillehammer, Hege Lundring

TAKK OG FARVEL: Divisjonsdirektør ved sykehuset Gjøvik- Lillehammer, Hege Lundring Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Helge Lundring slutter som divisjonsdirektør ved sykehusene i Gjøvik og Lillehammer etter halvannet år i jobben.

DEL

(Gudbrandsdølen Dagningen) LILLEHAMMER: - Vi er i gang med endringer i divisjonen som jeg mener er riktige og som vil gi resultater faglig og økonomisk. Jeg ser at jeg ikke klarer å gjennomføre de nødvendigene endringene i divisjonen raskt nok innenfor de rammene som styret og divisjonen forventer. Jeg har derfor valgt å si opp stillingen som divisjonsdirektør, sier hun i en pressemelding fra Sykehuset Innlandet.

Sykehusert Innlandet sliter med en meget anstrengt økonomi og sykehusene i Gjøvik og Lillehammer har fått versting-stempel for å ha de største avvikene. Kritikken, både internt og offentlig ikke minst fra Elverum-Hamar miljøet, har hardnet til det siste halve året. Og det er ingen tvil om at Lundrings oppsigelse også er en protest mot samarbeidsforholdene mellom de sykehusene hun mener bør samarbeide og løse utfordringene sammen.

Hege Lundring har foreløpig ikke vært tilgjengelig for ytterligere kommentarer.

Les også: Krise i Sykehuset Innlandets lederskap gir endringsbehov

Ekstremt

- Jeg liker forandringer og dette er en spennende oppgave, sa hun til GD da hun startet i jobben høsten 2017.

Da kom hun fra LHL, der hun hadde vært med på oppbyggingen av organisasjonens nye sykehus på Gardermoen.

Hun omtalte stillingen som divisjonsdirektør i Sykehuset Innlandet som «ekstremt utfordrende», men med store muligheter. Sykehusene i Gjøvik og Lillehammer var slått sammen til en felles divisjon og hun var den første direktøren. Daværende direktør ved sykehuset i Gjøvik, Kari Mette Vika, ble ansatt som assisterende divisjonsdirektør.

Mandag formiddag ble det kjent at hun slutter. Det er ikke avklart når. Men det er klart at Kari Metta Vika blir konstituert som divisjonsdirektør inntil videre.

Viktig jobb

Administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard i Sykehuset Innlandet sier i samme pressemeldingen at Hege Lundring har gjort en viktig jobb med å slå sammen sykehusene under en felles ledelse og hun har startet mange endringsprosesser i divisjonen.

- Det blir viktig å videreføre disse prosessene og sette igang nye prosesser slik at vi oppnår økonomisk bærekraft, sier Andersgaard.

MISTER DIREKTØR: Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Alice Beathe Andersgaard, sier at Hege Lundring har gjort en stor jobb for divisjon Gjøvik-Lillehammer.

MISTER DIREKTØR: Administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, Alice Beathe Andersgaard, sier at Hege Lundring har gjort en stor jobb for divisjon Gjøvik-Lillehammer. Foto:

Det har vært harde tak om sykehusstruktur og omstillinger i Sykehuset Innlandet i mange år. Men Hege Lundring hadde vært i krigen tidligere. Hun var tillitsvalgt for legene da det nye Universitetssykehuset i Akershus (Ahus) ble tatt i bruk. Det var ikke akkurat noen dans på roser. Etter tre år som avdelingssjef ved sykehuset i Elverum kom hun tilbake til Ahus som direktør for Kvinneklinikken i fire år fra 2012 før hun gikk over til LHL.

Intern krangling

Da Hege Lundring startet som divisjonsdirektør for sykehusene i Gjøvik og Lillehammer, fortalte hun GD om sitt inntrykk av Sykehuset Innlandet.

– Sett utenfra er Sykehuset Innlandet flere mindre sykehus som krangler med hverandre og har stor oppmerksomhet internt, i stedet for å løse oppgavene sammen. Mange har den oppfatningen. Det er trist, fordi det hemmer pasientbehandlingen. Jeg har riktignok fått et mer nyansert bilde i løpet av de dagene jeg har vært her. Jeg er imponert over all kompetansen, og det er en veldig god ledergruppe, var hennes oppsummering.

Ny krangel

Men det er nettopp den interne krangelen og kritikken som har blusset opp igjen etter hvert som det har blitt et stadig større sprik mellom budsjett og resultat i Sykehuset Innlandet. Og det er ingen tvil om at den stadige krangelen om hvem som er syndebukken, har påvirket avgjørelsen til Hege Lundring.

Allerede i 2017 var Gjøvik-Lillehammer i ferd med å få versting-stempel med en budsjettsvikt på 65 millioner kroner. I løpet av 2018 ble situasjonen verre både for Sykehuset Innlandet og spesielt Gjøvik-Lillehammer som fikk en budsjettsvikt på 144 millioner, mens Hamar-Elverum hadde en minus på 55 millioner.

Dårlig vilje?

I styremøtet i september tok ansatt-representant Ove Talsnes, selv lege ved divisjon Hamar- Elverum, ut frustrasjonen i full offentlighet. Han stilte spørsmål om det er både dårlig vilje og dårlig kultur for å styre økonomi og bemanning ved sykehusene i Lillehammer og Gjøvik. Han mente det var på tide å ta diskusjonen om økonomistyring og produktivitet i full åpenhet. Hva er bra? Hvor fungerer det ikke?

FRUSTRERT: Ansatte-representant Ove Talsnes (t.v.) mener at de økonomiske forskjellene mellom sykehusene i Innlandet må diskuteres i full åpenhet. Her sammen med ansatte-representant Jørgen Hurum.

FRUSTRERT: Ansatte-representant Ove Talsnes (t.v.) mener at de økonomiske forskjellene mellom sykehusene i Innlandet må diskuteres i full åpenhet. Her sammen med ansatte-representant Jørgen Hurum. Foto:

Beregninger

Han hadde med seg beregninger som skulle vise hvor mye verre det har vært ved sykehusene i Gjøvik og Lillehammer enn på Hamar og Elverum og de andre sykehusene.

Ifølge hans tall fra perioden 2002 til 2017 har sykehusene i Gjøvik og Lillehammer gått med 400 millioner kroner i underskudd. Hamar og Elverum 30 millioner. Kongsvinger med 75 millioner og Tynset har hatt en pluss på noen millioner. Fra 2013 har sykehusene i Gjøvik og Lillehammer gått med underskudd på 190 millioner.

– Vi er ute av kurs og har ikke styring på økonomien. Vi er blitt mindre produktive. Dette må vi våge å diskutere og sammenligne oss internt i Sykehuset Innlandet. Hvor er produktiviteten bra? Hvor er den ikke bra? Hvor er de store underskuddene? Det er store forskjeller, sa Talsnes.

Ikke syndebukker

På samme styremøte påpekte styreleder Anne Enger at «det nå siger inn over oss» at virksomheten i Sykehuset Innlandet må tas ned. Det er budsjettert med en vekst det ikke er pasientgrunnlag for.

– Vi må skape en felles forståelse og ikke bare peke på syndebukker, var hennes konklusjon.

Drepende innlegg

Den oppfordringen kan ikke ha gjort særlig inntrykk på Arnulf Kjos, avdelingsoverlege i kirurgi ved divisjon Elverum-Hamar. I et drepende debattinnlegg mot Lillehammer og Gjøvik tidlig i februar slo han fast at «når det gjelder økonomien står vi i en særstiling på Hamar sykehus».

Fronten mot kollegene i nord og vest var knallhard. Her var det ingen spor til forsoning og samarbeid. Han hevdet at Hamar blir trukket 40 millioner kroner som overføres til de andre sykehus i Innlandet, før de kan begynne å telle sitt eget resultat.

Fått penger

- Når Gjøvik og Lillehammer går i minus er det etter at de har fått tilført ekstra midler fra oss. Se på sammenlignbare statistikker over DRG-produksjon per lege og pleiefaktorer per pasient. Og så kan du se på dødsraten i samme slengen. Med færre folk, mer å gjøre, dårligere lokaler og nedleggelsesspøkelset hengende over oss har vi de senere år levert bedre enn de andre i klassen. Det er ingen tilfeldighet i dette, skrev Kjos og tømte bensin på bålet.

Han konkluderte med at divisjon Gjøvik-Lillehammer nå må rydde i egne hus, «samle sine pjalter, senke pleiefaktoren, økte DRG-produksjonen pr ansatt og senke løpende utgifter som er selve forutsetningen for Mjøssykehuset». Og han mener at mer av kirurgien bør samles på Hamar før den samles i Mjøssykehuset.

Bakpå fra start

I 2019 skal Sykehuset Innlandet gå i økonomisk balanse. Men de er bakpå allerede den første måneden med totalt en minus på nærmere 10 millioner kroner. En lettelse i pensjonskostnadene gjør imidlertid at resultatet for januar ble 3,9. Men igjen er det Gjøvik-Lillehammer som har det styggeste tallet med minus på 6,5 millioner, mens Hamar-Elverum manglet bare 400.00 på budsjettbalanse.

I sykehusstyrets siste møte var de enda mer opptatt av å få detaljert informasjon om utviklingen og nestleder Tor E. Berge konkluderte med at hvis de lykkes med økonomien på Lillehammer «vil mye være gjort».

Artikkeltags