En kaldere førjulstid enn vanlig gjør at det er vanskelig å finne måter å redusere forbruket på umiddelbart. Isolering av hus, solcellepanel og utskifting av gamle vinduer er ikke noe man gjør over natta. Så vi skrur ned varmen og pakker oss inn i ullpledd.

Hvor utfordrende det er, vitner gardbruker Gjermund Granum i Etnedal om. Den siste strømregninga han fikk var på 16.000 kroner. Vanligvis betaler han 6000 kroner i snitt. Og han er ikke aleine.

Strømprisene er høye over hele Europa. Det norske kraftmarkedet henger sammen med resten av Europa, og så lenge det er mangel på energi totalt, blir prisene skyhøge.

Men det hjelper ikke bønder, pensjonister, lavtlønna, alenemødre, bedrifter og andre som måtte slite med å få endene til å møtes på grunn av skyhøge strømregninger. Årsakene det blir pekt på i Norge er blant anna høye gasspriser, de to utenlandskablene som eksporterer strøm ut av landet, lite vann i magasinene, låge temperaturer og lite vind.

Det har fått politikere fra ulike parti til å overgå hverandre i hva en ønsker skal bli gjort med strømregningene. Kontantstøtte, reduksjon i elavgifta og økning i bostøtta er noen av forslagene som blir diskutert eller er gjennomført. Vi i avisa Valdres skal ikke påberope oss å sitte med en fasit på hvordan det kan og må gjøres. Men det som er sikkert, er at det trengs tiltak for de som vil ha problemer med å betale strømregningene sine. Ny utforming av nettleia fra 1. januar skal få oss til å bruke strøm på andre tidspunkter enn i dag – det vil si på natta. Men å lage middag, vaske og tørke klær og ta seg en dusj er det de færreste forunt å kunne gjøre på natta.

Staten tjener nå store summer på de høye gassprisene, i tillegg til at statens utbytte fra Statkraft for inneværende år er regna til å bli 9,7 milliarder. Det er 6 milliarder mer enn utbyttet fra Statkraft i fjor, og mer en summen det koster staten å redusere elavgifta. Dette er penger som kan brukes til å finansiere avhjelpende tiltak.

De høye strømprisene kan vare i lang, lang tid. Derfor trengs tiltak både på kort og lang sikt. Det haster å finne ei løsning på hvordan såkalt vanlige folk kan hjelpes med de høye strømutgiftene.