Gå til sidens hovedinnhold

Tid for motvekst som alternativ til den ukontrollerte veksten

Hvis alle hadde levd og forbrukt som vi nordmenn, hadde vi overskredet klodens bæreevne allerede i april.

Meiningar Dette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Valgkampen er i gang, og valgflesket er lagt ut for salg. Vi loves mer av det meste i et land der vi allerede har mer enn de fleste andre. På tross av over ett år med harde pandemitiltak, er vi i dag rikere enn ved forrige stortingsvalg i 2017 – men vi loves fortsatt forbruks- og produksjonsvekst.

"Ingen trær vokser inn i himmelen", "Man kan ikke spise seg mer enn mett", sier vi med gamle ordtak. I antikkens Hellas advarte filosofene mot hybris, overmot. Gammel erfaring og visdom bekreftes av moderne vitenskap. Vi, menneskeheten totalt sett, forbruker langt mer enn kloden kan tåle.

Den såkalte overskridelsesdagen, dagen da vi har brukt mer ressurser enn kloden produserer pr. år, var i fjor 22. august. Hvis alle hadde levd og forbrukt som vi nordmenn, hadde vi overskredet klodens bæreevne allerede i april. FNs klimapanel har i sine rapporter vist at klimagassutslippene må reduseres radikalt hvis vi skal unngå en global klimakollaps med omfattende hungersnød og folkevandring.

I fjor konkluderte FNs naturpanel med at vi er i ferd med å redusere det biologiske mangfoldet i raskt tempo, og at vi må stoppe den økonomiske veksten hvis vi skal unngå å skape en ubeboelig verden. Ikke desto mindre lover regjeringen en firedobling av produksjonen av oppdrettsfisk inne 2050 – uten å redegjøre for hvor fôrressursene skal komme fra eller hvordan man skal ta seg av avfallsstoffer fra produksjonen.

"Mer vekst i de rike landene er en forferdelig tanke. Det går ikke i hop med miljøet", uttalte Trygve Haavelmo etter at han ble tildelt Den svenske sentralbankens økonomipris (ofte kalt Nobelprisen i økonomi) i 1989. Han la til at hvis han fikk en samtale med verdens statsledere, ville han fortalt dem om det umulige med evig, eksponentiell vekst.

Hva er evig eksponentiell vekst? Det er når en mengde øker med å doble seg selv: 1, 2, 4, 8, 16 osv. En årlig økonomisk vekst på 3 prosent vil over hundre år gir nesten 20 ganger høyere produksjon og forbruk enn i dag. Dette er naturligvis verken realistisk eller forsvarlig i et land med en allerede svært høy levestandard.

Eller sagt på en annen måte: Å friste velgerne med med mer forbruk, er som å knuse ungenes sparegris for å kjøpe julegaver til dem. En gedigen bjørnetjeneste til de generasjonene som må betale regningen for dagens uansvarlighet.

Motvekst lanseres nå som et alternativ til den ukontrollerte økonomiske veksten. Ordet er laget av Serge Latouche, professor i økonomi ved Sorbonne-universitetet i Paris. Ordet (décroissance i originalversjonen) er i følge Latouche først og fremst ment å vekke til ettertanke. Det innebærer er kontrollert reduksjon av forbruk og produksjon ned til et bærekraftig nivå, kombinert med en jevnere fordeling av rikdommen. Med andre ord det som den tidligere verdensbankøkonomen Herman Daily kaller en likevektsøkonomi.

Vi har fortsatt tid til å foreta et slikt reelt grønt skifte. Vi trenger ikke gi fra oss vesentlige goder, men er nødt til å bryte med bruk- og kast-kulturen som holder veksten i gang (nordmenn kaster dobbelt så mye hvitevarer som våre svenske naboer...). Vi må legge om noen vaner, redusere vårt private forbruk, og heller utvikle gode fellesløsninger som er lite miljøbelastende, slik som offentlige tjenester.

Til gjengjeld vil vi kunne arbeide mindre, få mer fri tid, mindre stress og kjøpepress. Motvekst og likevektsøkonomi er veier til gode, grønne liv. Ansvarlig politikk i 2021 innebærer å ta hensyn til klodens produksjonskapasitet og bærekraft, samt behovet for en mer rettferdig fordeling nasjonalt og globalt. Vi vil få en bedre valgkamp – og ikke minst en mer framtidsrettet og robust politikk etter valget – hvis flere partier legger bort det feiteste flesket, og serveres en sunnere og mer variert meny.

Kommentarer til denne saken