Gå til sidens hovedinnhold

Tor og Torger skal gjøre noe ingen andre har gjort før på Liamarkstølen

Like ovenfor Beitostølen sentrum skal det bygges inntil 100 klimanøytrale hytter, som Norge ikke har sett maken til før.

Beitostølen: Enova har gitt det nyetablerte selskapet Framsyn Fritid en million kroner i støtte til å finne bærekraftige løsninger for hyttebygging som kan bidra til å løse noen av næringens store utfordringer knyttet til klima og miljø.

– Vi har et oppriktig ønske om å være med å endre fritidsboligutviklingen og gjøre den mer bærekraftig, sier Torger Fosse og Tor Oxhovd i Framsyn Fritid. Selskapet eies av Westfoss Holding AS (Torger Juel Fosse og Kristi Westerbø) og Oxhovd AS (familien Oxhovd) med 50 prosent eierandel hver.

Grønne hytter

Kort fortalt skal de finne fram til de mest mulig bærekraftige løsningene i alle ledd av hyttebyggingen. De har blant annet som mål å utrede hvilke byggematerialer som gir et lavest mulig co2-avtrykk og minst mulig transport.

I hytteprosjektet, som foreløpig ikke har noe annet navn enn firmanavnet, skal utnyttelsesgraden økes, hyttene skal bygges tettere og mindre, myrene og enkelte grøntkorridorer skal skånes, og aller helst vil de ha kortreiste varer og materialer, med et lavest mulig Co2-avtrykk. Det vil også redusere transportomfanget og få på plass mer klimavennlige energiløsninger, som solceller som kan serve hele hyttefeltet med strøm.

– Å bygge klimavennlig kommer til å fordyre prosjektet. Vi vet heller ikke med sikkerhet hvordan forbrukerne vil ta imot satsingen. Derfor var det avgjørende for oss å få Enova med på laget og at de ser verdien av prosjektet, sier Fosse og Oxhovd.

Først i landet

– Jeg kjenner ikke til at noen andre i Norge har gjort det vi skal gjøre nå, sier Torger Fosse. Han tror mange vil kunne dra nytte av kompetansen og overføringsverdien av dette prosjektet. For nedbygging av natur får stadig mer oppmerksomhet. Hyttenæringa er ikke bærekraftig, og vil til syvende og sist aldri bli det i et miljøperspektiv, men i et klimaperspektiv er det mye som kan gjøres for å gjøre fritidsboligen «grønnere». Det er denne oppgaven Framsyn Fritid nå gyver løs på.

– Måten vi tenker på er i mine øyne positiv både fra et klima- og miljøperspektiv. Fra et miljøperspektiv går dette på å bygge tettere, og at mest mulig av beboernes behov dekkes i form av fellesfunksjoner. Alt dette medfører at du får flere mennesker på mindre arealer, og på denne måten bevarer man mer natur rundt. Per i dag vet vi ikke eksakt hvilken teknologiske løsninger som finnes og hvilke vi vil lande på. Det er denne utredningen vi setter i gang med nå. Den jobben vi gjør med å skaffe kunnskap er vår egeninnsats i prosjektet. Dette vil være overførbart til andre utbyggingsprosjekter over hele landet, sier Fosse.

Selvholdt med strøm

Det er særlig rammeverket for utveksling av strøm, og de juridiske mulighetene og begrensningene som ligger her, som i dag er uklart.

De ønsker at klimahyttene skal ha solceller og produsere strøm til å dekke energiforbruket for kjøring med elbil til og fra Beitostølen, samt tv, internett, oppvaskmaskin, koketopper og stekeovner. Oppvarming og oppvarming av varmt vann skal leveres av Stølslie Biovarme.

Området som skal bygges ut er på om lag 67 dekar, og ligger solvendt til. Eiendommen er ypperlig med tanke på solenergi.

– Vi skal konseptutrede plassering av bygg og takvinkler, for best mulig utnyttelse av solenergi. Vi vil også se på muligheten for felles solcelleanlegg for hele fritidsboligområdet, med en felles batteribank for å redusere leveransene til og fra det ordinære strømnettet.

Pådriver for bærekraftige løsninger

Det er også andre, mer bærekraftige måter å tenke på rundt arealutnyttelse og fellesfunksjoner:

– Vi ser også for oss et hyttefelt hvor fellesfunksjoner er vektlagt i større grad, med felles skibod, treningsstudio og parkeringsplass. Ofte setter bilen mye av premissene når det bygges, hvor veg og garasje er noe av det første som tegnes inn på plantegningene. Vi ønsker å sette bokvalitet først. Det er ikke bærekraftig om alle hytteeierne skal ha hver sin store garasje rett ved hytta, påpeker Tor Oxhovd.

Anni Onsager, prosjektleder for Klima+ i Øystre Slidre kommune, synes planene virker spennende.

– Dette prosjektet treffer kjernen i Klima+-satsingen og er et veldig spennende prosjekt, som vi følger tett. Ofte er det slik at klimavennlige intensjoner stopper opp på grunn av økonomi eller et rammeverk som gjør det umulig. Det ønsker vi å utfordre og bidra til å endre, sier Onsager.

Målet er å få på plass en reguleringsplan til politisk behandling neste sommer.

Fakta:

Framsyn Fritid mener at mange ønsker å være miljøbevisste, men at det i dag ikke blir lagt til rette for at forbrukerne skal kunne gjøre gode miljøvalg når de skal anskaffe seg en fritidsbolig. Med inspirasjon fra blant annet NTNU’s Zero Emission Neigbourhood prosjektet (ZEN), ønsker de å gjøre noe med dette.

Konseptutredningen skal ende opp i et beslutningsunderlag for å oppnå følgende mål:

  • a) Energiforbruket i fritidsboligene og energiforbruket knyttet til reisene til og fra disse, skal dekkes av 100 % egenprodusert solstrøm fra byggene. Dette gjelder med unntak for oppvarming, som skal dekkes av fornybar biovarme fra nærliggende fjernvarmeanlegg.
  • b) Byggingen skal skje så bærekraftig som mulig med valg av byggematerialer basert på livssyklusanalyse (LCA) sett opp mot bygningens energibruk og bruk av ressurser fra de ulike byggematerialene byggene designes med. Utbyggingsplanen skal ta utgangspunkt i og vurderes opp mot ZEN-prosjektets 7 fokuspunkter. Mulige tilpasninger skal identifiseres og listes opp i rapporten. Tilpasningene implementeres, så langt kommersielt ansvarlige utbyggingsrammer tillater dette.
  • c) All transport av innsatsfaktorer samt terrengbearbeiding, skal regnes med i byggets klima-fotavtrykk.
  • d) Resultatene fra pkt a til c skal kommuniseres på en effektiv måte i markedsføring av området og i videre drift (tegninger, brosjyre, folder, folkeopplysning) (Kilde: Enova-søknad).

Les:

Les også

Anni Onsager skal lede Øystre Slidres nye næringsklynge Klima+

Kommentarer til denne saken