Når nettene blir lange…

Forsinka: Ugjennomtrengelige ruter og vindusviskere som ligger under et hardpakka lag med snø.Foto: Kristi Westerbø

Forsinka: Ugjennomtrengelige ruter og vindusviskere som ligger under et hardpakka lag med snø.Foto: Kristi Westerbø

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Å skrape is av bilen er noe av det kjipeste jeg gjør. Ikke fordi selve jobben er så skrekkelig tøff, men jeg glemmer alltid å legge dette inn i «tidskjemaet» mitt om morgenen.

DEL

VINTER: Man er liksom allerede 7 minutter for seint ute etter at man selvsagt også har glemt at ungene nå må ha tre lag klær på seg, i stedet for ett. Så kommer man ut til den teite bilen – glaserte og ugjennomtrengelige ruter, vindusviskere som ligger under et hardpakka lag med snø, og isskrapa som jeg og min mann har delt på i to sesonger nå, ligger selvsagt innelåst i hans bil. Nok en gang fram med kredittkortet, som tydelig begynner å bære preg av at har blitt brukt til denne jobben før.

Denne artikkelen handler ikke om bilen min, eller min manglende evne til å få rydda ut av garasjen (slik at den faktisk kan brukes til det den ble skapt til). Denne artikkelen handler om vinterdepresjon, vintertrøtthet, sesongavhengig stemningsforstyrrelser, serotoninmangel, sesongsurmuling eller hva man velger å kalle det. Humøret sprudler med andre ord ikke til visse tider av året!!

For det er noe som skjer når nettene blir lange, og kulda setter inn både i hus, kropp og sjel. Kroppen vil liksom ikke helt ut av dvalen om morgenen, og man får ikke ordentlig fart på tankene. Man kan så og si føle at hjernecellene har mista sommerens fibernett, og at de nå sitter der utstyrt med en simpel analog nettlinje fra nittitallet. Det er nesten som at man kan høre den gode gamle oppkoblingslyden inni hodet hver gang ei hjernecelle endelig klarer å få sendt av sted en impuls til nabocella ;)

Om ikke antikvariske internettlyder inni hodet står oppført som et symptom på vinterdepresjon, så er i hvert fall fellesnevneren for denne tilstandens symptomer at de begynner om høsten og forsvinner om våren. Typiske symptomer er manglende energi, nedsatt stemningsleie, mer matlyst (spesielt søtsaker), vektøkning, sosial tilbaketrekning og mer behov for søvn. Det finnes ikke noe eksakt svar på hvorfor noen mennesker føler seg ekstra nedfor og trøtte om vinteren, men man tror mangel på lys er hovedårsaken. Blant forskere er det imidlertid uenighet om vinterdepresjon i det hele tatt kan kalles en lidelse.

Hormon(u)balanse

Det lysømfintlige hormonet melatonin er relatert til søvn og spiller en viktig rolle i reguleringen av døgnrytmen. Hjernen skiller ut melatonin om natta, og under de lengre vinternettene skilles det ut enda mer melatonin, noe som kan gjøre oss mer trøtte. Serotonin er kjent for å påvirke menneskets stemningsleie. Når dagslys går gjennom øynene og treffer netthinnen, stimuleres produksjonen av serotonin. Produksjonen blir betydelig mindre om vinteren når det er mørkt store deler av døgnet.

Det å få så mye dagslys som mulig er derfor viktig for å forebygge/behandle symptomer på vinterdepresjon. Siden fysisk aktivitet har en positiv effekt på depresjoner generelt sett, så kan dette også hjelpe mange. Og her føler jeg min utfordring som leder av kommunens frisklivssentral kommer inn! For det å finne hvilke faktorer som skal til for at mine kjære brukere faktisk skal klare å komme i gang med fysisk aktivitet, er noe jeg er på evig jakt etter. Jeg har blant annet lurt på om det er visse tider av året som det er mer effektivt å begynne med trene, og i hvor stor grad vintermørket her påvirker evnen til å mobilisere kroppen for litt action? Jeg har drevet i dette gamet en stund, og man ser jo etter hvert visse mønster.

Om sommeren vil folk helst ikke trene, for da er det så mye annet å finne på, og man vil ha fri. «Jeg vil starte i oktober», er et typisk svar jeg får fra potensielle brukere. Men når oktober kommer, endrer argumentasjonen seg. «Uff, det er så tungt å komme seg ut nå – mørkt og kaldt. (Les; må nok legge meg på sofaen under teppe og passe på fyringa). Tror jeg vil begynne å trene når det blir litt mildere, jeg.»

Hmm, så når klarer man best å begynne med trening? Når er den indre motivasjonen egentlig på topp? Er september kanskje den magiske måneden? Da har man fortsatt igjen litt serotonineffekt av sommerens lange og late dager, samtidig som at sofaklisteret ikke har fått satt seg ennå!

Balansegang

Jeg har likevel forståelse for at folk kan bli lei alt maset om å komme seg opp av sofaen for å trene. Kanskje det er en grunn til at hormonene gjør oss trøtte og slappe om vinteren, og at vi ønsker å trekke oss mer tilbake. Kanskje symptomet med sosial tilbaketrukkenhet bare er et gen som henger igjen fra urtiden, da den kalde vinteren medførte at folk trakk inn i hulene sine. Dyreskinn og bål har nå bare fått en oppgradering til jøtulpeis og bohussofa, og i stedet for å få tiden til å gå med å male hulemalerier, foretrekker vi nå gullrekka på tv’n. Det er jo egentlig logisk at vi skal mangle litt energi om vinteren, siden vinteren tradisjonelt sett har vært en mager tid, der kroppen har blitt tvunget til å skru ned forbrenninga for å i det hele tatt overleve. At vi typisk legger på oss om vinteren kan jo ha noe med at vi i moderne tid har lik tilgang til mat året rundt, og at våre kropper rett og slett ikke har tilpasset seg denne endringen.

Det er kanskje på sin plass at forskere diskuterer om vinterdepresjon egentlig er å regne som en diagnose. Hvis symptomene langt på vei er en naturlig kroppslig prosess, blir det jo litt feil å sykeliggjøre det unødig. Men uavhengig av diagnose eller ei - hvis symptomene oppleves for plagsomme vinterstid, bør man jo uansett prøve å finne noe som kan hjelpe. Og klarer man å balansere sofaliggingen med litt aktivitet, så pleier dette å være effektivt.

Den psykiske effekten av trening

Som treningsveileder synes jeg den påvirkninga fysisk aktivitet har på det psykiske ikke kan få stor nok oppmerksomhet. Føler man seg nedfor, så blir ofte det meste i livet noen kg tyngre og et par hakk vanskeligere. Og har man i tillegg allerede dårlig samvittighet fordi man ikke klarer å komme i gang med trening for å forebygge det stigende blodtrykket, den begynnende diabetesen, eller overvekta som kryper seg opp mot fedmediagnosen, så gjør ikke dette akkurat underverker med motivasjonen.

Men jeg opplever stadig flere og flere som sier at de først og fremst trener regelmessig fordi de føler dette holder det psykiske velværet i sjakk (meg selv inkludert). Og det er dette jeg synes er så viktig å formidle til de som sliter med å komme i gang med trening, og der kanskje den fysiske diagnoselista er tyngende lang. Snu litt på det. Føler du at du «ikke orker» å trene, så tenk heller at når du begynner med trening, faller tankene mer på plass. Med tankene mer sortert øker motivasjonen, og med stigende motivasjon orker man plutselig å ta tak i de problemene som gjør at man til stadig «ikke orker noe»!!! Det er ofte dette som ligger bak det berømte uttrykket at «man får overskudd av å trene». Det handler ikke bare om et fysisk overskudd der økt styrke og utholdenhet letter dagens gjøremål, men man får et betydelig mentalt overskudd som bonus.

Så tilbake til min isete bil, som i hvert fall har grunn til å være deprimert, siden tre tonn med pappesker har tatt plassen dens i den varme gode garasjen. Kanskje en opprydning i garasjen er min egen personlige lille start for å snu litt på stemningsleiet nå i vinterkulda!? Det er jo noe med det å få en god start på dagen, og en varm bil om morgenen er jo ikke å forakte. Klarer jeg å stille alarmen 7 minutter før også, så vil jeg jo rekke jobben til og med.

____________________

Fakta

  • Vinterdepresjon eller sesongavhengig stemningsforstyrrelse er definert som tilbakevendende depressive episoder med start og bedring til omtrent samme tid i minst 3 år. Sykehistorien bør heller ikke være dominert av depressive episoder til andre årstider.
  • Det antas at 5–10 % av befolkningen lider av vinterdepresjon i større eller mindre grad.
  • Det er uenigheter blant forskere om lidelsen egentlig eksisterer. Noen regner det som en type depresjon, mens andre mener det ikke er grunn til å bruke den medisinske betegnelsen depresjon.
  • Mildere former for vinterdepresjon kan derfor også bli betegnet som vintertrøtthet eller vinterubehag.
  • Forebyggende råd: Lad batteriene ved å få masse dagslys på kroppen om sommeren og høsten, og legg gjerne inn en sydentur i løpet av vintersesongen. Det å få nok søvn bidrar til en god døgnrytme. Noen tar behandling med kunstig dagslys, der en halvtimes behandling daglig i et par uker kan være tilstrekkelig for vinteren.
  • Trening påvirker tilstanden positivt. Ikke vent med fysisk aktivitet til du får overskudd til det. Du må komme i gang med fysisk aktivitet for å få overskudd. Kilde: Norsk helseinformatikk

Artikkeltags