Meiningar Dette er eit debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
28. mars opplyste rådmann Aanestad i Øystre Slidre her i avisa at han hadde fått bekreftet fra KS- advokat Lauareid at han var habil til videre håndtering av Framsyn Fritids utbyggingssak på Liahaugstøl. Etter mitt syn bygger denne bekreftelsen på feil framstilling av de faktiske forhold i saken. Derfor blir også jussen feil. Feilen gjelder forvaltningsloven § 6, andre ledd som omhandler særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskhet.
Utbygging av Liahaugstølen: Rådmann Jostein Aanestad fekk sjekka sin eigen habilitet hos KS-advokat
Det er feilslutning at Aanestad uten videre er habil fordi opsjonsavtalen han inngikk med grunneierne på Skalstølen, der han selv planla kommersiell boligutbygging, er oppsagt. Skalstølen ligger i samme LNF-område (Landbruks-, Natur- og Friluftsområde) som Liahaugstølen. Hele prosessen rundt dette utbyggingsprosjektet må vurderes i forhold til «særegne forhold», ikke bare opsjonsavtalen.
Det var mildt sagt spesielt, og mange i Øystre Slidre sperret øynene opp, da Aanestad som relativt fersk rådmann i kommunen som privatperson tok initiativ til et kommersielt boligprosjekt i et LNF- område hvor det i en årrekke hadde vært stor strid om hvor vidt området skulle utbygges eller bevares. Etter omfattende prosess, der Oppland Fylke til slutt satte foten ned, ble det i 2016 åpnet for hyttebygging i et nærmere avgrenset område kalt H1. Deretter lå bygging i området på is inntil Aanestad startet en planprosess på naboområdet Skalstølen som etter kompromisset i 2016 skulle beholdes som LNF-område.
Rådmann Jostein Aanestad vil byggje seg hus i LNF-område på Beitostølen
Som privat utbygger gikk Aanestad grundig til verks og engasjerte profesjonell konsulentbistand fra Norconsult AS i sin tidligere hjemkommune på Vestlandet. Kompromisset fra 2016, og at Fylket hadde satt foten ned for utbygging i dette LNF-området utenfor H1, var kjent for rådmannen, men endret ikke hans plan. Planen vekket likevel en sovende bjørn, og lokal motstand førte til at Aanestad på ettersommeren 2020 la planen på is. Han fastholdt likevel opsjonsavtalen med grunneierne som gav ham rett til å benytte nødvendig tomtegrunn for å realisere planen. Det var derfor han fant det nødvendig å erklære seg inhabil da Framsyn Fritids prosjekt i naboområdet formelt kom på kommunens bord. Endelig punktum for Aanestads egen plan ble ikke satt før avtalemotpartene i opsjonsavtalen i slutten av mars 2021 rettet en sterk anmodning til ham om å gi slipp på avtalen. Grunneiernes anmodning – og bakgrunnen for den som var et ønske om å bevare dette som stølsområde – ble også publisert her i avisa.
Jeg mener rådmann Aanestad gjennom denne planprosessen viste et særlig sterkt forsett når det gjaldt å bygge i dette LNF-området. Han mente åpenbart at boligbygging trumfet stølsdrift. I motsetning til Aanestads juridiske rådgiver mener jeg den holdningen til omstridt bygging i et LNF- område Aanestad viste gjennom sitt eget byggeprosjekt er et «særegent forhold» etter forvaltningsloven § 6, andre ledd – det også med klar margin. Om forholdet er egnet til å svekke tilliten Aanestads upartiskhet når han skal behandle Framsyn Fritids utbyggingsplan i det samme LNF-området, er det verken opp til Aanestad selv eller hans juridiske rådgiver å avgjøre. Dette kontrollspørsmålet er det opp til innbyggerne i Øystre Slidre å stille seg. Statsforvalteren i Innlandet bør også ha et syn på spørsmålet.
Melder oppstart for Liahaugstølen på Beitostølen: – Viktig for oss at avgjersler blir teke på rett grunnlag, seier Oxhovd og Fosse
Rådmannens juridiske rådgiver mener Aanestads intensjonsavtale med Framsyn Fritid av 12. februar i fjor bare var en av flere tilsvarende avtaler han hadde inngått på vegne av kommunen om klimavennlig hyttebygging. Han mener det var tilfeldig at avtalemotparten i dette tilfellet hadde et utbyggingsprosjekt innenfor det aktuelle planområdet. Han overser at ordlyden i denne intensjonsavtalen hadde en forhistorie som må vurderes i forhold til forvaltningsloven § 6, andre ledd. Ordlyden hadde nøye sammenheng med forhistorien. Detaljene i den kjente kanskje ikke ordføreren til, men det må Aanestad ha gjort som rådmann.
En svært viktig detalj var at Framsyn Fritid per 12. februar 2020 var i full gang med å forberede et revansjeoppgjør når det gjelder utbygging i LNF-området det ble lagt begrensninger på i 2016. 2. januar mottok kommunen to likelydende søknader fra grunneierne Ove Andersen og Jon-Erik Heggom om fraskilling av to store tomter på Liahaugstølen. Det framgikk klart av søknadene at tomtene var LNF-område, at stifterne av Framsyn Fritid AS var kjøpere, og at formålet med kjøpet var utbygging. Ordvalget i intensjonsavtalen Framsyn Fritids Tor Oxhovd og rådmann Aanestad undertegnet var derfor langt fra tilfeldig. Både Oxhovd og Aanestad visste godt at det tidligere godkjente utbyggingsområdet H1 ikke på langt nær var stort nok til å gi plass til de 100 boenhetene intensjonsavtalen uttrykkelig nevnte. De visste begge at så mange boenheter forutsatte at tomtene Andersen og Heggom var i ferd med å overdra til Framsyn Fritid måtte inngå i utbyggingen.
Framsyn Fritid har bekreftet overfor avisa at bl.a. Næringsbanken som bidrar til Framsyns Fritids finansiering av utbyggingsprosjektet, er kjent med intensjonsavtalen. Jeg mener derfor Aanestad gjennom ordlyden i intensjonsavtalen har vært med på å tilrettelegge Framsyn Fritids planlagte utbygging på Liahaugstølen. Jeg mener også dette er et særegent forhold etter forvaltningsloven § 6, andre ledd. Om forholdet er egnet til å svekke tilliten til Aanestad upartiskhet i Framsyn Fritids kontroversielle utbyggingssak oppfordrer jeg avisas lesere til selv å gjøre seg opp en mening om. Samme oppfordring går til Statsforvalteren i Innlandet.
Bør innbyggere og landbruksnæring i Øystre Slidre ha tillit til kommunens behandling av Framsyn Fritid AS sine planer om å bygge ut Liahaugstølen på Beitostølen?
