«Over alt – Alltid»

Dette var valgspråket for Heimevernet i mange år. Det ble erstattet med «Hva vi har – og hva vi er» som var felles for Forsvaret, i dag: «For alt vi har. Og alt vi er.». Tidligere generalinspektør for Heimevernet, vår nåværende forsvarssjef Eirik Kristoffersen, gjeninnførte valgspråket for Heimevernet (HV).

Hva har skjedd med den lokale militære beredskapen og HV på 50 år?

Et tilbakeblikk:

Hver kommune hadde sitt HV-område med årlige beredskapsmøter med kommunens ledelse. Til sammen utgjorde HV i Norge en styrke på 85 000 til lands og til vanns inkl. Sjøheimevernet (nå nedlagt). HV’s fremste oppgave var å overvåke og sikre objekter, særlig kritisk infrastruktur, elektrisitetsforsyning, vann/avløp, broer, flyplasser etc.

Et annet ansvar HV hadde var KUTRA (krigsutflyttingstrafikk). Forventet evakuering fra sentrale strøk krevde organisert mottak og dirigering for å hindre kaos. Nord-Aurdal HV-område hadde planer og materiell (skilt) for 52 veikryss og mottaksplasser. I forskrift fra justisdepartementet overtok sivilforsvaret og politiet dette ansvaret fra høsten 1980.

Jeg var områdesjef i Nord-Aurdal HV-område 06204 i 22 år fra 1972. Området var organisert med en områdestab på ca. 25 befal og menige, 3 geværtropper, 1 støttetropp og 1 spesialgruppe, til sammen ca. 170 befal og soldater. Etter hvert ble det opprettet ungdomsgruppe og lotteforening, noe som var ønsket fra HV sentralt og som det ble tilrettelagt for. Flere av ungdommene fikk utveksling med National Guard i USA, og mange tok befalsutdanning. Fra 1975 og i 30 år hadde Nord-Aurdal HV approbert utveksling (Nordisk forsvarstreff) med avdelinger i vennskapsbyene i Danmark, Finland og Sverige.

Årlig var det øvelser, «HV-uka», og i tillegg spesielle beredskapsøvelser «Minuttmann» for enkelte valgte områder, der kravet var at 70 prosent av styrken var på plass innen en gitt tidsramme på f.eks. to timer fra uforberedt varsling.

Hensiktsmessige sivile kjøretøyer med plikt til avlevering ved mobilisering var forhåndsrekvirert til alle områder. Ordningen ble avskaffet sammen med nedbyggingen av HV, men er nå delvis gjenopprettet.

Hvert HV-distrikt hadde sine øvingssentra, for HV-06 var det Tisleia. Nå er Tisleia og Vestoppland HV-06 nedlagt. HV hadde egne skoler på Dombås og Torpo, sistnevnte er nedlagt.

HV-soldatene oppbevarte sine personlige våpen heime. Avdelingsvåpen, maskingevær og panservåpen med ammunisjon, ble oppbevart på områdets lager. Dessverre skjedde det ikke uventet ulykker ved at våpen kom på avveie, noe som også skjer med sivile våpen. Størst oppmerksomhet vakte det såkalte Hadelandsdrapet, noe som førte til at en sentral del av våpenet (sluttstykket) ble oppbevart i områdets depot.

Da Leirin flyplass skulle bygges, var Forsvaret og Nord-Aurdal HV sterkt involvert. Forsvaret anså flyplassen med 1000 m rullebane som et viktig objekt. Fra internasjonalt farvann til Leirin er det lite forsvar og kort flytid. NK i området Kristen Skaar (Lt/ ingeniør), fikk i samarbeid ingeniørvåpenet ansvar for å utarbeide planer med vakthold, sperring, samband og sikring av flyplassen. Midler ble bevilget og planene gjennomført, koordinert med utbyggingen.

Under en HV-øvelse på Leirin fikk vi en demonstrasjon av et av NATOs Herkules transportfly fra Nederland. De landet på natta, lastet av og lastet på kjøretøyer og tok av i løpet av 15 minutter på halve rullebanen ved hjelp av drivraketter!

Hva er situasjonen for nedlagte Leirin i dag? Er landsetting av styrker på denne sentrale flyplassen midt i Sør-Norge fortsatt like enkelt – eller enklere? Leirin bør snarest tas i aktiv bruk og sikres slik forutsetningen var ved etablering!

Så langt om tidligere organisering og praksis, bygget på erfaringer fra HS og Norge i krig.

På 2000-tallet kom forsvarssjefen med forslag om at Forsvaret skulle satse på profesjonelle mannskaper og nedgradere HV til 35 000 soldater. Andre kapasiteter som fly, fregatter og artilleri ble prioritert. HV-områdene i Valdres ble nedlagt, og det som før var Valdres HV-avsnitt, er nå Valdres HV-område med antall mannskaper på størrelse omtrent hva Nord-Aurdal HV-område alene hadde på åttitallet!

Utrustningen er mye bedre, men er den totale beredskapen like bra? Forsvarssjefen tilsidesatte verdien av nok lokalkjente mannskaper på bakken til vakt og sikring og den betydninga HV har for vår forsvarsvilje. (Jf. Ukraina). Tidligere Generalinspektør for Heimevernet Odd Tangen (fra Aurdal) advarte mot nedbyggingen, men ble ikke hørt!

Personlig våpen og ammunisjon skulle oppbevares i sentrale depoter, og avdelingsvåpen skulle oppbevares på fjerntliggende sivile lager og fraktes ut til avdelingene av private firma. Midler til årlige øvelser ble sterkt redusert.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen startet gjenoppbygging av HV. Avdelingsvåpen er flyttet til militære anlegg og skal transporteres og fordeles av Forsvaret selv.

Heimevernet bygger nå opp en væpnet beredskapsstyrke på 2000 soldater, 10 soldater i hvert HV-område. Disse skal skjerme oppsetningen og utdeling av våpen, ammunisjon og materiell til resten av området.

I dag består Heimevernet av 37 000 soldater og en innsatsstyrke på 3000. En nylig rapport fra FFI har ulike forslag: 28 000, 41 000, 58 000 og 63 000. Regjeringen har en målsetting på 45 000 soldater og en innsatsstyrke på 8000 (et krav fra Sp). I dag er det trolig flertall for dette.

Norge er en svært åpen og godtroende nasjon. Lite av vår beredskap er ukjent for andre nasjoner. Media går i tillegg ut med avsløringer av interesse for andre makter. Et oppslag i VG om at Oslo ikke har luftvern er nyttig bekreftelse for ev. fiender!

Dagens krig i Europa har satt søkelys på vår beredskap. Etter 15. september og fram til nå er det observert mer enn 60 uidentifiserte droner over Svalbard, ved olje- og gassinstallasjoner, kraftstasjoner og annen infrastruktur. PST har overtatt oppfølgingen av dette. Assisterende PST-sjef Hedvig Moe, har uttrykt at Russland har kontroll på all infrastruktur i Norge! Heimevernet er satt til overvåking og sikring av flere objekter og er derfor tilbake i sin opprinnelige rolle: vakthold og sikring. Dette utføres av kvalifiserte og motiverte soldater!

En mulig russisk spion er nylig avslørt ved universitet i Tromsø etter å ha blitt avvist i Bodø. Trolig er «forskeren fra Brasil» en illegalist og oberst i den russiske etterretningstjenesten. Slike spioner er kostbare å bygge opp over lengre tid, og viser at Norge er et prioritert mål for russisk spionasje. Norge er viktig for Europas behov for strøm, olje og gass. Dette gjør oss ekstra sårbare og utsatte i dagens krig i Europa.

Vi har forsømt vårt forsvar! I 1940 mente Norge at det som skjedde i Europa ikke berørte oss! Vi erfarte noe helt annet! Medlemskapet i NATO er i dag vår garantist!

Norge må øke produksjonen av ammunisjon/missiler/luftvern som vi er dyktige på. Alminnelig verneplikt bør innføres igjen, slik Sverige har gjort. Vår frihet og vårt demokrati er ingen selvfølge. Vår nabo i øst, Putin, en desperat despot uten respekt for krigens spilleregler eller folkerett truer med bruk verdens største arsenal av atomvåpen!

Tida er inne for en enstemmig styrking av vårt forsvar. Det må skje nå, og ikke etter langvarige utredninger med flere års perspektiv! Til og med partiet Rødt har fremmet forslag om å gjenopprette Sjøheimevernet! Da er det håp om at et stort flertall i Stortinget går inn for en rask opprustning av forsvaret. Norge har økonomiske midler, men må også ha rett situasjonsforståelse og vilje til handling!

Heimevernets plass i det norske forsvaret synes gjenopprettet. Til og med tidligere forsvarssjef Sverre Diesen bør i dag erkjenne behov for et sterkere og motivert heimevern!

General, tidligere forsvarssjef, Harald Sunde, sa ofte ved ulike anledninger: «Aldri mer 1940!» For Norges forsvarsevne og forsvarsvilje bør valgspråket for Heimevernet fortsatt være:

«Over alt – Alltid»