Debattinnlegg Debattinnlegg Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.
Jeg våger dog påstanden at det største trekkplasteret og hjørnesteinsbedriften i bygda ikke klarer å utnytte potensialet som ligger der, i klare dagen. Valdres Alpinsenter byr på noen av de beste alpine nedfartene regionen kan by på. I tillegg legger Valdres Alpinsenter opp til at alle skal trives, om man foretrekker alpint, telemark, friski eller snøbrett, med varierte nedfarter, parker, hopp og elementer. I tillegg har området fantastiske langrennsløyper. Fortsatt vel og bra.
Så til noe av kjernen, som er det i-landsproblemet det fremstår som. I sin nesten 2 kilometer lange heistrasé, er det kun T-krok. Når man legger til at nevnte t-krok ikke nødvendigvis holder teknisk forventet tilstand, får man ikke alltid forventet leveranse opp mot prisen det koster. Flere ganger om dagen, noen ganger flere ganger på én tur opp bakken, opplever man driftsstans. Dette spiser uforholdsmessig mye tid. Det er ikke godt nok.
– I forhold til i fjor har vi 40 prosent økning
Skal Valdres Alpinsenter utvikle seg, og legge til rette for økte besøkstall for seg selv og hele bygda som turistdestinasjon, mener jeg det blant annet må investeres i en stolheis. I høyre trasé opp fjellet eksempelvis, slik at man kan beholde t-kroken til venstre for alpine grupper som ønsker å stige av tidligere i Turisten for trening og renn. Ikke bare av behagelighetshensyn med ski eller brett på beina, men også for muligheten til å legge til rette for helårsturisme.
Investerer man i stoler som kan løfte sykler, åpner det seg opp en ekstra dimensjon. Dette ser man på destinasjoner som Hemsedal, Trysil, Beitostølen og Hafjell, for å nevne noen. Det kan til og med hende lokale sykkelentusiaster mer enn gjerne vil bidra til å lage spennende offroadtraseer ned alpinsenteret. Og ved å bygge ut barnevennlige «pump tracks» og sykkelløyper i området, vil det lokke flere til Aurdalsåsen også sommerstid. Da begynner vi fort å snakke om økt verdiskaping som vil gagne alle som driver næringsvirksomhet i området.
I tillegg vil alpinsenteret spare noen produksjonskostnader ved at man ikke må lage kunstsnø i heistraseen til høyre, som i dag. Så får en helt annen diskusjon være om det bør vurderes å forlenge selve løypetraseen lenger ned i dalen når man først er i gang.
Rune spår framtidig slutt på hvit jul med ski på beina her: – Vanskelig å se for seg
En snau time lenger opp i regionen finner man Beitostølen, og uten forkleinelse for en flott destinasjon – alpinbakkene der holder ikke samme nivå som i Aurdal. Likevel kan man lese på Travel News Norge 8. mars at det går mot rekordpåske hos Beitostølen Resort, med mer forhåndsbookinger enn normalt. Som det står å lese i artikkelen: «Dette er ikke bare gode nyheter for Hovi & co. (direktør Atle Hovi, anm.). For det er slik det alltid er med hjørnesteinsbedrifter, at når de driver godt, drypper det som regel skikkelig på lokalsamfunnet».
Så hvorfor velger flere turister og hytteeiere å legge på halvannen til to timer ekstra reisetid per besøk til Beitostølen? Jo, blant annet fordi stolheiser er mer behagelig for hele familien i bakken. Blant annet fordi Beitostølen satser mer og bedre på helårsturisme. Blant annet fordi Beitostølen har næringslivsaktører som bidrar og ser verdien av økt turisme.
Harald med oppsiktsvekkende valg – det «kostet» ham nesten 350 heiskort i fjor
Min påstand er at en investering i stolheis og utvikling av anlegget i Aurdal lar seg regne hjem. En ting er at man får større kapasitet, og sannsynligvis flere besøkende. Det bør kunne gi pluss på bunnlinja. Og til tross for at heiskortprisene på Beitostølen og i Aurdal er ganske like, tror jeg folk flest er villige til å betale litt ekstra for heiskort i bakker som er bedre, om resten av fasilitetene er tilnærmet like. Folk velger ikke alpinanlegg bare basert på gode bakker, men de ser også på andre tilbud, som mat, alternative aktiviteter, servicegrad og komfort.
Derfor blir det spennende å se om Valdres Alpinsenter og andre næringslivsaktører i Aurdal er villige til å ta utfordringen og gjøre investeringene. Allerede i en artikkel i VG fra januar 2001 ble det beskrevet: «I løpet av de første to årene skal T-krokene byttes ut med stolheis, dermed blir det en ekstra skitrasé der T-krokene går i dag. Hele anlegget skal gjøres bredere og dypere ned i dalen, slik at det i første omgang blir 70 høydemeter til. I neste omgang (om ca. fem år) planlegges utvidelse helt ned til E16. Da vil hele anlegget få over 600 høydemeter».
Marthe benytter vinterferien til å lære toåringen å stå på ski
22 år seinere har det vært tilnærmet stillstand, om man ser bort fra barne- og familievennlige Fjellstølheisen som knytter Danebu- og hytteområdet på baksiden med resten av anlegget. Selv det lille familievennlige anlegget Golsfjellet Alpinsenter Bualie har klart å henge med utviklingen og gjøre investeringer i en 6-seters stolheis for økte besøkstall og økt popularitet. Det bør være mulig i Aurdal også.