Leiar Dette er ein leiar. Leiaren gir uttrykk for avisa si haldning.
Torsdag har «Valdres i 1000 år»-prosjektet invitert til heldagsseminar på Valdresmusea, der alt fra hvordan en ressurs som jern ble integrert i internasjonal økonomi til eksempler, som Vangssteinen, kan knytte regionen til samkvem, handel og reising langt ut over Valdres sine grenser, står på programmet.
«Vi treng ny kunnskap om den historiske hendinga samt perspektiv til feiringa i vår tid», skriver Valdresmusea i innledning til seminaret. Hvordan endra Valdres – og Norge – seg etter Olav Haraldsson, seinere Olav den heilage, sin død?
Sa han kom for å løse konflikter mellom valdriser - dagen etter kom sannheten fram: Dersom de ikke ville, brant han gardene deres
Eivind Brenna, som er leder for prosjektet «Valdres i 1000 år» poengterer nettopp dette i et intervju i dagens avis: Hva hadde dette å si for Norge og Valdres i årene etterpå og fram til i dag. Kjerna til å forstå dagens samfunn, og kunne utvikle samfunnet for de neste generasjoner, ligger også i historia. Også det som ikke har blitt fortalt fordi vi ikke har hatt kjennskap til det, eller ikke har hatt gode nok kilder, men også det som ikke ble fortalt, fordi man ikke ønsket å fortelle om det til neste generasjoner.
Historie og hendelser kan legges lokk på og gravlegges, gamle arkiver kan åpnes for ny forskning, og ny teknologi kan gi oss flere svar enn før. «Som historiker konstaterer jeg gang på gang hvor lite jeg vet om denne tiden. Det kan vi alle ta med oss inn i «jubileumsåret»«, skriver museumskonservator Jahn Børe Jahnsen i Syn&Sak denne uka.
Som historiker konstaterer jeg gang på gang hvor lite jeg vet om denne tiden
Historiefaget er ikke et statisk fag. Lokalhistorie som ble skrevet for 60–80 år siden, for ikke å snakke om 20 år siden, er ikke hugd i stein. Det har boka «Jøden og jorden» fra Ingeborg Solbrekken, om familien Salomon som kjøpte gard i Vang, ikke minst vist oss. Manglende historiske oppgjør kan, bevisst eller ubevisst, føre til at viktige hendelser ikke blir fortalt. Som for eksempel i Vang kommunes historiebok, som ble utgitt i forbindelse med 150 års jubileet i 1987. Dermed uteblir også de nødvendige oppgjørene med gammel urett.
Solbrekken tar også opp i boka at avisa Valdres, flere år før nazifiseringa i 1943, satte på trykk åpenbart antisemittiske innlegg. At vi også må se på vår historie som avis, er åpenbart.
Ingeborg (61) med sterk kost om Valdres-samfunnet: – Det er dessverre sannheten. Og den må fram.
Gjev fem kroner per innbyggjar til lokalt formål
