Gå til sidens hovedinnhold

Valdres Sparebank viser til en lov som ikke gjelder

Som gammel dommer reagerer jeg når jeg ser at taushetsplikten antagelig påberopes for å dekke egne forhold.

Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Finans Norge har gitt et tilsvar til bl.a. mitt innlegg i Valdres. Jeg har etterlyst hele argumentasjonen i uttalelsen/betenkningen organisasjonen har gitt til Valdres Sparebank. Det er ikke imøtekommet, men det er gitt henvisning til de lovbestemmelser som er anvendt.

Det vises til to lovbestemmelser og en forskrift – arveloven § 92 med forskrift § 10 samt finansforetaksloven § 16–2. Arvelovens regler skal etter Finans Norges oppfatning praktiseres strengt.

Les også

Lovverket pålegger Valdres Sparebank taushetsplikt

Men arveloven gjelder ikke i denne saken. I arveloven §1 80 står følgende: «Loven gjelder for dødsfall som finner sted etter lovens ikrafttredelse». Loven trådte i kraft 1. januar 2021. Salomon, som saken gjelder, døde i 1961. Jeg har ikke funnet at tidligere lover har tilsvarende bestemmelser som nåværende lov §92.

Da står vi tilbake med finansforetaksloven § 16–2. Den sier at taushetsplikten ikke er til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra den som har krav på taushet. Noen spesiell streng praktisering av taushetsplikten kan ikke utledes av denne bestemmelsen.

Les også

Konfiskering av jødisk formue var ein del av Holocaust

Det er Hans Salomon som er beskyttet av bankens taushetsplikt. Man kan stille en «prøve» på jusen i dette tilfelle: Ville Salomon ha opphevet taushetsplikten og tillatt innsyn om han hadde vært i live i dag? Salomons livsarvinger mener det. De har ikke bare tillatt – de har ønsket at forfatteren Ingeborg Solbrekken skal få innsyn.

Det kompliserer saken noe når Finans Norge nå opplyser at organisasjonen har vært i kontakt med Finanstilsynet, og at Finanstilsynet legger samme fortolkning til grunn som Finans Norge. Dette blir litt useriøs argumentasjon. Vi vet ikke hva banken og Finans Norge har spurt om, og vi vet ikke hva Finanstilsynet har svart. Har de tolket en lov som ikke får anvendelse?

Det er også problematisk at det er Finanstilsynet som skal avgjøre om taushetsplikten etter lovens § 16–2 helt eller delvis skal oppheves etter søknad. Hvis Finanstilsynet allerede har bestemt seg etter bare å ha hørt den ene part, blir en eventuell søknad ganske meningsløs.

Les også

Nekter innsyn i kundeforhold fra 2. verdenskrig: – Jeg tror ikke banken er tjent med en slik beslutning

For ordens skyld vil jeg presisere at jeg ikke bistår noen i denne saken. Som gammel dommer reagerer jeg når jeg ser at taushetsplikten antagelig påberopes for å dekke egne forhold. I denne saken er jeg spesielt opptatt av at det dreier seg om overgrep foretatt av den nazifiserte stat under krigen, og konsekvensene av disse overgrep etter krigen. Dette er en del av vår krigshistorie.

Kommentarer til denne saken