Bønder i Vang utvider

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Bønder i Vang tar opp kampen om å bli store og gode nok for å overleve i landbruksnæringen.

DEL

VANG/ØYE: Det skjer spennende ting i landbruksnæringen i Vang kommune. Bønder bygger og utvider, både med nybygg og i dyrebesetning. At dette er en positiv retning, er alle enig i. For når bøndene vokser sammen, blir Vang mer tiltrekkende for næringen. Om denne retningen er et resultat av at det går bra med landbruksnæringen i Vang, er de ikke like sikre på. For det er nettopp det at de må vokse som er utfordringen. Hvis de ikke vokser må de legge ned, slik mange andre bønder har gjort. Avisa Valdres har snakket med seks bønder som holder på å utvide.

Ola Grøv, storfebonde

Ola Grøv har vokst opp på garden sin i Øye. Han har et fjøs fra 1912, og har i alle år drevet med mjølkeproduksjon. Grøv har lagt merke til at lønnsomheten i mjølkeproduksjon har vært stupende, dessuten blir det fra 2024 lagt opp nye krav om lausdrift for storfe i fjøs. Derfor blir er det nå bygging og omgjøring i gardsdrifta.

– Med tanke på de nye krava, kan jeg ikke fortsette driften slik jeg har gjort, sier Grøv. I 5 år har han forsøkt å finne ut hva han skal gjøre med garden.

– Vang har for små arealer til den effektive driften, så enten må man begynne med samdrift eller så tar man sjansen alene. Jeg liker å bestemme sjøl, så jeg vil nok drive det alene, sier Grøv. Han gjorde en helomvending under planleggingen om ny innredning i det gamle fjøset. I stedet blir det nybygg med plass til 34 liggebåser.

Fram til nå har Grøvs kyr produsert 73 000 liter mjølk. Når nybygget står ferdig i oktober regner han med å øke til 180 000 liter. Grøv skal i tillegg begynne å fôre fram okser. – Her blir alt nytt. Jeg lever lykkelig uvitende om hva jeg går inn i, ler han.

Grøv mener det er positivt at flere utvider. – Det er bra at folk livnærer seg på det man kan i Bygdenorge. Egentlig er jo utvidelse måten man overlever på. Vi gjør det fordi vi må. Vi har for gamle fjøs, det er nye krav, økonomien må gå rundt og for noen er det generasjonsskifte.

Jon Helge Solemsli, sauebonde

Solemsli har et stort fjøs fra 1939 som han ønsker å beholde skallet på, men han bygger helt ny innredning. Byggeprosessen starta i april og skal være ferdig til 1. september når sauene skal inn fra beite. Solemsli tror det er billigere slik enn å bygge helt nytt.

Solemsli har nå 350 sau som går i fjellet. 200 av disse skal til slakt, og resten er vinterfôra som skal ha lam. Når fjøset står ferdig vil han ha plass til 200 vinterfôra. I tillegg satser han på automatisert fôring.

– Argumentet for automatisert fôring er at jeg vil gjøre det enklest mulig på grunn av tidsklemma, i tillegg til at det er tungt helsemessig å gjøre det på gamlemåten. Argumentet for utvidinga er at det skal gå an å tjene penger på dette, sier Solemsli. Han forteller at det er nok av folk som synes bønder er idioter som holder på med dette. – Det er nok ikke en god timeslønn, men det er jo en livstil. Dessuten er det trivelig.

For 20 år sida var det mange som drev med sau, men i dag er det ingen kamp om plassen. For Solemsli er det forståelig. – Staten må subsidere de som har 30 sau for kosen sin skyld. Jeg tror politikken er lagt opp slik at de som vil drive seriøst får lov til det.

Torgrim Grøv og Siv Anita Katevoll, storfebønder

Gården Katevoll ble i 2014 tatt over av Siv Anita Katevoll og Torgrim Grøv. Her driver de med mjølke- og kjøttproduksjon og selger sitt eget viltkjøtt. De omsetter 6 tonn kjøtt og 150 000 liter mjølk. Grøv er snekker og har bygd et kaldfjøs med tett tak og fire vegger på gården.

– Det er Siv Anita som er bonden på gården, men målet er at begge to etterhvert kan leve av drifta, sier Grøv.

I kaldfjøset er det plass til 80-100 dyr. Nå har de 20 kastrater, og neste år har de 27. Målet er å sende 40 kuer til slakt hvert år. I tillegg til kaldfjøset skal de utvide til flere båser i fjøset som er fra 1920.

– Hvis vi vil fortsette med dette må vi bygge helt nytt fjøs på grunn av krava om lausdrift i 2024, sier han. – Det er store investeringer, så da må vi vite at det er det vi vil. For 30 år siden sa folk at de som er små vil være borte, og det er de jo. Så man må utvide for å overleve.

Kjell Gudmund Svien, sauebonde

Svien jobber som rørlegger til vanlig, men driver gård ved siden av. Han er stort sett ferdig med sin utbygging. Det er bare malingen som gjenstår.

– Vi har hatt 65 vinterfora sau, men har utvida til 130, forteller han. For Svein kosta det 1,7 millioner å bygge. – Noen næringer kan man ta seg veldig godt betalt for, mens i landbruket har samfunnet bestemt at man ikke kan ta like godt betalt. Vi tar jo stor risiko når vi bygger siden vi ikke er vanlige lønnsmottakere. Men å drive med dyr er et takknemlig arbeid, så vi gjør det jo fordi vi liker det, forteller han.

Han tror derimot det er vanskelig å se for seg at gardsdriften skal bli hovedintekten hans. – I en ønskeverden så kan jeg godt det, men man må være realistisk. Hvis man skal drive med sau alene må man ha veldig mye dyr.

For Svien og kona har hovedgrunnen til å bygge ut vært å slakte og foredle eget kjøtt, gjennom merket Tyinlam. Fra 1. september vil de selge kjøttet fra egen gard.

Trond Kattevold, storfebonde

– Jeg bygde jo på for å utnytte fjøset maksimalt. Jeg har blant annet hatt dårlig plass til kvigene mine, sier Trond Kattevold som har laga til en kalveavdeling i et gammelt grisehus, og dermed fått god plass til 30 kalver, i tillegg til å utvide hovedfjøset. Han har utvida kvoten sin fra 100 000 liter mjølk til 170 000 liter, men håper på å øke til 200 000 når han får økt dyrebesetningen. Tilsammen har han nå 60 dyr, men har plass til bort i mot 100.

– Jeg hadde et valg mellom å enten legge ned mjølkeproduksjonen, eller å utvide produksjonen. Man må utvide for å ha grunnlag til å drive gård, sier han.

Kattevold har ingen plan for kravene om løsdrift. – Det var mye billigere for meg å investere med å bygge på det jeg hadde, enn å bygge nytt. Det var litt skremmende tanke å investere åtte millioner på dette her, så jeg håper å kunne bruke dette fjøset til jeg blir pensjonist.

Knut Ivar Eltun, sauebonde

Eltun fra Lærdal overtok skjøte på gården Søre Kjerstein i Øye i 2013.

– Da fikk jeg muligheten til å bygge og etablere større virksomhet, sier Eltun. Fram til nå har han hatt 65 sauer på vinteren, men med sitt nye tilbygg, vil fjøset rommer 150 sauer. I tillegg skal han modernisere den gamle delen. – Det vil stå ferdig til vi skal ha inn sauene i september.

Eltun er ikke like bekymra for landbruket andre. – De snakker om fjerne tilskudd, men jeg tror ikke noe på det. Det er for mye på spill, sier han. Eltun får midler til utviding av Innovasjon Norge og Vang Kommune. – Hadde det ikke vært for dem, så hadde det ikke vært samme entusiasme.

Bøndene i Øye kjenner ikke på noen konkurranse, men er heller opptatt av å oppmuntre hverandre til å utvide. – Kjell Gudmund Svien var betenkt om å utvide, så hvis ikke jeg hadde prata om å utvide i år så hadde nok han vært litt mer skeptisk. Vi sparker hverandre bak for å komme i gang. Det er jo veldig positivt, da skapes det mer interesse i landbruket.

Artikkeltags