Gå til sidens hovedinnhold

Vet kommunene hva de vil med hyttebyggingen?

I høstferien inntas Valdres av et ukjent antall fritidsboligbrukere. Det vi vet er at det er mange, og enkelte steder mange ganger flere enn de fastboende. Valdres med sine 20 000 fritidsboliger er blitt til et rekreasjonsområde for befolkningen rundt Oslo.

Syn & Sak

Kommunene sammen med grunneiere og utbyggere er blant pådriverne for utviklingen. For utbyggere og grunneiere er mål og motiver klarere. Men hvilke mål og strategier har kommunene?

Den konsentrerte utbyggingen av moderne høystandards fritidsboliger i fjellandsbyer startet med OL i 1994. Fram til i dag har det vært en relativt stabil vekst i antall fritidsboliger både i landet og i Valdres, selv om denne er ulikt fordelt mellom kommuner. I Valdres er det Øystre Slidre og Etnedal som har hatt sterkest prosentvis vekst i antall fritidsboliger de siste 10 åra.

Les også

Her planlegges en av Valdres' største hytteutbygginger

For flere distriktskommuner framstår fritidsboliger som et sentralt virkemiddel for utvikling, men for å realisere hva? Argumentene som ofte trekkes fram for fritidsboligutvikling er lokal sysselsetting, verdiskaping og ringvirkninger, samtidig er det kontrafaktiske ikke enkelt å identifisere.

I en debatt om fordelene er det viktig å skille mellom omsetning og verdiskaping. Eksempelvis er omsetningen innenfor dagligvarehandelen i høstferieuken stor, men den er i stor grad basert på salgsklare varer som fraktes inn. Sysselsettingsmessig kan dette håndteres av eksisterende personale. Storparten av verdiskapingen har da skjedd i andre deler av landet eller i utlandet.

Les også

Hvor blir alle hyttemilliardene av?

Tilsvarende gjelder i utbyggingsfasen. Om utbyggingen utføres av lokale aktører med ansatte som bor og lever i lokalområdet kan det bidra til økt verdiskaping, men heller ikke det er nødvendigvis alltid tilfelle. Graden av bidrag til økt lokal verdiskaping avhenger av at det er ledig kapasitet i næringslivet og tilgang til ledig arbeidskraft. Hvis det ikke er ledig kapasitet, vil verdiskapingen knyttet til utvikling av fritidsboliger fortrenge annen verdiskaping. Hva som betyr mest lokalt - nettoeffekten - er dermed ikke så enkelt å identifisere.

Les også

Det er den hyttedraumen me ber på

Men økt omsetning som følge av fritidsboligeiere og -brukere kan likevel bety være eller ikke være for enkelte aktører, og bare en liten omsetningsøkning kan være avgjørende. I en del fritidsboligkommuner bidrar dette til et økt tilbud av varer og tjenester som det ellers ikke ville vært grunnlag for. Dette kommer også fastboende til gode.

Uten å ha forskningsmessig belegg virker det som de kritiske røstene til fritidsboligutvikling er økende. Flere steder kan vi registrere utfordringer knyttet til løsning og finansiering av vannforsyningen til ytterligere fritidsboligutvikling, konflikter mellom beitedyr og fritidsboligbrukere og diskusjoner om naturbruk og klimaeffekter. Felles for diskusjonene er spørsmålet om det er en grense for hvor mange fritidsboliger det bør være i et område. Avisa Valdres setter prisverdig søkelys på de mange paradoksene fritidsboligutviklingen medfører.

I dette – bokstavelig talt - landskapet skal kommunene søke å forene ulike drivkrefter. For kommunen som samfunnsutvikler bør det være en tydelig bevissthet knyttet til hva man ønsker å oppnå med fritidsboligutvikling og ikke minst hva man bør unngå. Slike tanker er det små spor av i de fleste kommuneplaner.

Kommentarer til denne saken