Gå til sidens hovedinnhold

Vi endrer ikke tilbudet for å spare penger til nytt sykehus i Innlandet

Den langsiktige investeringen i Mjøssykehuset finansieres ikke gjennom driftsresultatet, men gjennom en regional finansieringsordning i Helse Sør-Øst og lån som bevilges over statsbudsjettet.

Lesarbrev Dette er eit debattinnlegg, skrive av ein ekstern bidragsytar. Innlegget gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

Sykehusøkonomi handler om å legge til rette for en best mulig spesialisthelsetjeneste innenfor helseforetakets rammer.

Sykehuset Innlandet får mange spørsmål om økonomiske forutsetninger og prioriteringer. Sykehusøkonomi påvirkes av mange forhold og kan være komplisert, men det handler i korte trekk om å prioritere de ressursene helseforetaket har tilgjengelig på en slik måte at pasientene i opptaksområdet kan få den behandlingen de har behov for.

Sykehuset Innlandet har et årlig budsjett på om lag 8,7 milliarder kroner. Disse midlene består av en basisramme på ca. 5,2 milliarder kroner, som tildeles fra Helse Sør-Øst RHF etter bevilgninger over statsbudsjettet. I tillegg kommer aktivitetsbaserte og andre inntekter på ca. 3,5 milliarder kroner i året. Kostnaden ved all virksomhet ved alle sykehus og behandlingssteder skal dekkes av denne økonomiske rammen. Sykehusøkonomi handler dermed om prioriteringer.

Sykehuset Innlandet har 9 000 ansatte som enten er i direkte kontakt med pasienter og pårørende eller som utfører en støttefunksjon for den kliniske virksomheten. Lønn til ansatte, vikarer og innleid helsepersonell utgjør om lag to tredjedeler av Sykehuset Innlandets årlige kostnader. Det er derfor viktig å benytte denne kompetansen godt.

Helseforetak har også kostnader til medisiner, IKT, pasientreiser og andre utgifter. Disse kostnadene øker for hvert år, mens de økonomiske rammene er relativt konstante. For å finne rom for de økte kostnadene, må Sykehuset Innlandet effektivisere driften. Det betyr ikke nødvendigvis å gjøre det samme på en raskere måte. Effektivisering handler i stor grad om å legge til rette for utvikling og å gjøre ting på nye og bedre måter.

En rekke utviklingstrekk drar i samme retning. Den medisinske og teknologiske utviklingen gjør at mange pasienter i dag kan behandles med bedre virkning, slik at de ikke har behov for et lengre sykehusopphold. Stadig flere pasienter behandles poliklinisk eller ved dagbehandling og kan deretter reise hjem. Det er også en sterk økning i digitale pasientmøter, der pasientene kommuniserer med spesialisthelsetjenesten uten å reise til et sykehus. I tillegg bidrar endret oppgavefordeling mellom yrkesgrupper til at kompetansen kan benyttes mer effektivt. Et eksempel på dette er at sykepleiere utfører oppgaver som tidligere krevde legekompetanse.

Slike utviklingstrekk gjør at helsetjenesten stadig er i endring. Mange av endringene representerer både faglige framskritt og en bedre bruk av sykehusets ressurser.

Sykehuset Innlandet har nå lagt fram en økonomisk langtidsplan for de neste fire årene. Den viser at helseforetaket står i en krevende økonomisk situasjon, som fortsatt påvirkes av at Kongsvingerregionen i 2019 ble overført til Akershus universitetssykehus. Det gjør at pasientgrunnlaget til mange avdelinger i Sykehuset Innlandet er redusert. I tillegg virker den relativt lave befolkningsveksten i forhold til andre sykehus i regionen negativt inn på sykehusøkonomien.

Ansatte i Sykehuset Innlandet har gjort en kjempeinnsats med å opprettholde et godt pasienttilbud under pandemien. Covid-19 har likevel medført redusert aktivitet på mange avdelinger. I tillegg har smitteverntiltak og ekstrabemanning ført til økte kostnader. Det er etablert statlige kompensasjonsordninger for disse virkningene. Koronasituasjonen fører imidlertid til at nødvendige omstillinger har vært satt på vent. Etter hvert som smittetrykket avtar er det viktig å komme i gang igjen med endrings- og utviklingsarbeidet.

Det er også reist spørsmål om Sykehuset Innlandet nå endrer helsetilbud for å spare penger til nytt sykehus. Det er ikke tilfelle. Sunn økonomisk drift er nødvendig for å sikre midler til medisinsk-teknisk utstyr, digitalisering, ambulanser og nødvendig vedlikehold uavhengig av sykehusstruktur. Den langsiktige investeringen i Mjøssykehuset finansieres ikke gjennom driftsresultatet, men gjennom en regional finansieringsordning i Helse Sør-Øst og lån som bevilges over statsbudsjettet.

Den nye sykehusstrukturen som er vedtatt, er beregnet til å ha økonomisk bærekraft. Ved å samle driften til færre steder med behov for vakt og beredskap, legges det også til rette for en større desentralisert satsing til blant annet lokalmedisinske sentre. Det betyr at Sykehuset Innlandet i framtiden kan bruke ressursene godt. Dette er en viktig forutsetning for god pasientbehandling.

Kommentarer til denne saken