Gå til sidens hovedinnhold

Vi må få mer penger til fylkesveiene. De er limet i lokalsamfunnene i Innlandet

Jeg er selvsagt enig i at fylkesveistandarden er dårlig flere steder i Innlandet. Veien gjennom Etnedal er et godt eksempel på det. Men om veiene skal utbedres må det bevilges penger.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er ikke nok å skylde på feil prioriteringer fra Innlandet fylke. En må se hvor mye de har fått å rutte med, og hvor mye storsamfunnet og dagens styrende partier med Høyre, KrF, Venstre og Frp har bevilget til fylkesveier. Jeg tar med Frp selv om de ikke sitter i regjering nå. De styrer veisatsningen i Norge sammen med Høyre Venstre og KrF. KrF har sågar samferdselsministeren.

Jeg er enig med Sjur Strand og Halldor Ødegård som i et leserinnlegg tirsdag 17. august kom med gode eksempler på hvorfor fylkesveier i Innlandet har blitt nedprioritert av den sittende regjering og støttepartiet Frp. Innlandet har 7000 km med fylkesvei og har det største fylkesveinettet i Norge. En skulle tro at Innlandet dermed ville få de største bevilgningene for å rette opp 5 milliarder kroner i etterslep for å ruste opp disse veiene. Det får de ikke.

Innlandet får bare seks prosent av potten på 400 millioner regjeringa bevilger til fylkesveier. De store pengene går til der regjeringa mener det bor mest folk. Vi som bor i grisgrendte strøk må derfor nøye oss med smuler. Derfor kan ikke lokalpartiet i Frp skylde på fylkeskommunen. De får rette skytset inn på sin egen regjering om de skal være troverdige. Får fylkeskommunen mer penger til vei, så får vi bedre vei i småkommunene i Valdres. Slik er det bare.

Jeg har jobbet med samferdsel i en mannsalder, og i lokalpolitikken i 20 år. Jeg har opplevd at lokalpolitikerne har hørt mine argumenter og at de rister på hodet like mye som meg for manglende penger til opprustning av fylkesveier og lokalveier. Fylkesveiene og lokalveiene er limet i bygdesamfunnene. Skal vi få et løft og få mulighet til å ruste opp dem, må sentrale myndigheter omprioritere.

Nå brukes det mer penger på administrasjon og prestisjeprosjekt. Statens vegvesen, som jeg har hatt gleden av å arbeide for i en mannsalder, har blitt slaktet. Først ble Mesta utskilt. Så ble Nye Veier etablert. Det siste er at fylket skal ha eneansvar for fylkesveiene.

Jeg ser at alle disse nye enhetene må bygge opp egne administrasjoner. Det blir mange flere direktører med millionlønninger og mindre penger til fysisk vei. Dessuten har regjeringa prioritert prestisjeprosjekt som for eksempel firefelts vei mellom Oslo og Hafjell. Jeg er enig i at riksveinettet skal utbedres, men er det nødvendig å gjøre det så dyrt. Kunne en få mer penger til samtlige veier om en gikk noe ned på standarden og brukte pengene på å binde hele Norge sammen. Vi er en del av samfunnet vi også som er avhengige av fylkesveinettet.

Et lite hjertesukk til slutt. Jeg er stolt av hva vi har fått av veier i Etnedal de seneste årene. Vi er ikke helt glemt. Fylkesvei 33 over Tonsåsen har blitt fantastisk. Veien mellom Høljarast og Bruflat er opprustet. Veien mellom Lundmokrysset og Brend har blitt god. Det siste er at fylkeskommunen fant midler til å ruste opp veien mellom Rust og Granumsbygda.

Etnedal har fått veier for 350 millioner kroner de siste årene. Men vi mangler enda mye. Veien mellom Flatøydegard og Steinsetbygda er en tragedie. Likeså veien mellom Bruflat og Tonsåsen som ble mye nedslitt da en måtte bruke den som omkjøringsveg da F33 ble bygget.

Jeg tror at disse veiene hadde fått penger til opprustning om regjeringa hadde tenkt distrikt i stedet for å bruke penger der det bor mest folk. Jeg ber derfor lokalpolitikere i Frp, og andre, å rette skytset inn mot egen regjering i stedet for å rette den mot fylkeskommunen. De bruker bare de pengene de får.

Kommentarer til denne saken