Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger en nasjonal politikk for utbygging av fritidsboliger

Forvaltning av norsk natur og norske klimaforhold er altfor viktig til bare å bli foretatt i enkeltkommuner og i et departement med sektoroppgaver.

Kronikk Dette er ein kronikk, skrive av ein ekstern bidragsytar. Kronikken gir uttrykk for skribenten sine haldningar.

I fjor sommer publiserte Institutt for by- og regionforskning (NIBR) en rapport om utbyggingen av fritidsboliger i Norge. Den sier at denne utbyggingen har store negative klimavirkninger.

• Moderne fritidsboliger er ofte godt over 100 m2 med høy standard. Dette gir et stort energi- og materialforbruk.

• De brukes ofte med hyppige reiser med bil til og fra.

• Moderne fritidsboliger er knyttet til en aktivitetsbasert livsstil, knyttet til f.eks. alpin- og andre anlegg.

• Alt dette er ikke klimavennlig.

Den moderne utbyggingen av fritidsboliger skiller seg fra en tradisjonell og mer klimavennlig hyttelivsstil, som for det meste har vært preget av ski- og fotturer, fisking og bærturer. Dermed har det paradoks oppstått at mens bylivet, iallfall i større byer, er blitt mer klimavennlig er livet med fritidsboliger blitt det motsatte. På denne bakgrunn etterlyser rapporten fra NIBR en felles nasjonal politikk for utbygging av fritidsboliger.

I Oppland, og i Innlandet, er dette svært aktuelt. Her har det de siste årene vært en svært rask vekst i utbyggingen av slike boliger. Som eksempler kan nevnes steder som Kvitfjell, Beitostølen, Skei, Hafjell, Sjusjøen og Trysil.

I Norge er det nå vel 444.000 fritidsboliger (Statistiske sentralbyrå, SSB). Mange fjellkommuner i Sør-Norge har hver fra vel 5000 til over 7000 av disse boligene. Flest er det i Ringsaker med 7271. I løpet av knapt 40 år, fra 1983 til nå, er gjennomsnittsstørrelsen på fritidsboligene økt fra 63 m2 til 90 m2.

Dette er et uttrykk for hvor ressurs-, areal- og kapitalkrevende fritidsboligene er blitt i løpet av disse årene. Bare av den grunn er det viktig at det nå tenkes nytt om behovet for en nasjonal politikk for utbyggingen av fritidsboliger.

I 2019 kom en rapport fra FNs naturpanel med en omfattende oversikt over tilstanden for naturen og artsmangfoldet i verden. Den konkluderte med at vi står overfor det største naturtapet i menneskets historie. Én million arter står i fare for å dø ut. Lille Norge har en fjell-, kyst- og lavlandsnatur som det er viktig å ta vare på. Dette legger et stort ansvar på utbyggere og kommuner for hvordan utbyggingen av fritidsboliger foregår.

Venstre i Oppland mener det er viktig med nasjonale regler og prinsipper på dette området. Disse må nedfelles i en nasjonal utredning, som igjen må munne ut i vedtak i det nye Stortinget. Mye tyder på at det vil bli et økt antall representanter fra det som nå kalles miljøpartiene. Disse bør kunne stå fremst i arbeidet med dette.

Ved utbygging av fritidsboliger må det legges mer vekt på klimahensyn og hensyn til mangfoldet i naturområder. Dette er nå ikke tilfelle. I mange utbyggingsområder meies skogen ned og natur- og vegetasjonsgrunnlaget endevendes. Dette er et uøkologisk overgrep på naturmangfoldet. Og er det miljøkriminalitet?

I tillegg til å ta bedre vare på områder som utbygges, må arealbruken til fritidsboliger strammes inn. Det må lages nasjonale arealplaner som gir en helhetlig oversikt over hvor utbygging kan skje og hvor hensynet til naturen må veie tyngst. Nasjonale føringer vil kunne gi kommunene tydeligere retningslinjer for hvordan fritidsboliger kan utbygges på en (mer) klima- og arealvennlig måte.

Slik det nå er, er det ikke engang mellom nabokommuner gjennom regionale planer, en samordning av utbygginger. Situasjonen i regionen Lillehammer, Øyer og Ringsaker og mellom Gausdal, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, er eksempler på dette. Det som stort sett foreligger er bare oppstykkede reguleringsplaner for hvert enkelt utbyggingsfelt. Men da går blikket for helheten, selv innen en kommune og iallfall mellom to eller flere kommuner, tapt.

I 2013 ble forvaltningen av plan- og bygningsloven (pbl.) flyttet fra Miljøverndepartementet til Kommunaldepartementet. Dette kan gi lokale myndigheter, kommuner, mulighet til å legge mindre vekt på klima- og naturhensyn i arealforvaltningen. Dette har skjedd ut fra oppfatningen om at hensynet til kommunalt selvstyre er viktig. Men vårt felles, nasjonale og globale, naturgrunnlag kan ikke stykkes opp ved avgrensete kommunale vedtak.

Forvaltning av norsk natur og norske klimaforhold er altfor viktig til bare å bli foretatt i enkeltkommuner og i et departement med sektoroppgaver. Et miljøverndepartement må på den annen side forventes, ut fra sine økologiske mål, å ha en helhet for øye. Dette er viktig for Venstre i en tid som nå er preget av en klima- og naturkrise.

Kommentarer til denne saken